Loading...
Ukas penn

Ukas penn – Onoto Magna

Første gang jeg noen sinne hørte om Onoto var da jeg skrev et av de aller første innleggene her på Fyllepenna.no. Det handlet om skilpaddeskall, og mens jeg gjorde research til det kom jeg over flere steder som nevnte Onoto Magna Tortoiseshell. Dette var en utgave som kom i kun 100 eksemplarer i 2013, og som solgte ut forholdsvis raskt.

Jeg er svak for penner i imitert skilpaddeskall, jeg må bare si det, og fra det øyeblikket jeg så et bilde av denne pennen må jeg innrømme at jeg hadde veldig lyst på den. Men ettersom den ble laget i så få eksemplarer, og det var noen år siden den kom, hadde jeg ingen realistiske forhåpninger om å noen gang kunne tilføye den i samlingen min. Ikke før jeg plutselig fant den på London Pen Show.

Det er noe erketypisk britisk over designet på denne pennen. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er, men det er noe med fasongen, plasseringen av ringene, og graveringene på klipsen. Jeg liker hvordan den bøyer seg innover i begge endene, før den flater helt ut. Jeg liker at kanten på hetta går inn slik at det blir en smidig overgang fra den og ned til pennekroppen. Jeg liker at grepseksjonen er en direkte fortsettelse av pennekroppen, og at det ikke er et markant trinn ned.

Pennen har en viss tyngde. Her har man brukt godt med materiale, og det er forholdsvis tykke vegger i både pennekroppen og hetta. I tillegg er det montert inn ekstra vekt i pennekroppen i form av en metallring som sitter på innsiden. Denne kunne bestilles som “ekstrautstyr” da pennen var ny, for å justere opp vekta hvis man ønsket det. Resultatet er at vekta og balansen er helt perfekt for min smak.

Splitten er i 18 karat gull, og laget av Bock. Jeg liker Bock-splitter veldig godt, men her har nok Onoto gjort noen justeringer selv også, for dette er søren klype meg en av de glatteste og best justerte splittene jeg noen gang har prøvd. Det kan selvfølgelig tenkes at den forrige eieren hadde den inn til en splitt-ekspert for justering, men jeg prøvde et par andre Onotoer også under London Pen Show, og de skrev alle slik som dette. Jeg vet også ut fra det jeg har hørt fra andre, og ikke minst lest om Onoto, at de legger stor vekt på at splittene skal skrive så godt som mulig rett ut av boksen, og tar kvalitetskontrollen veldig seriøst. Resultatet er en splitt som glir like lett over papiret som en klump med smør i en varm stekepanne. Det finnes ikke friksjon der, og man føler at man skriver på en sky, ikke at det er metall mot papir. Den legger igjen generøst med blekk, og selv om den ikke har noe fleks å snakke om, er det akkurat nok strekvariasjon til at man oppnår en viss forskjell ved å variere trykket man skriver med. Splitten, sammen med den perfekt balanserte pennekroppen, gjør denne pennen til en sann fryd å skrive med.

Det er ikke mye negativt å si om denne pennen. Klipsen er veldig stram, og bortimot umulig å få tredd over noe som helst. Jeg må slåss litt med den for å få den inn i pennefuteralet mitt, hvor man trer klipsen over en lærkant, og jeg skulle ønske den var litt mykere. Ellers er dette en penn med omformer. Jeg har i utgangspunktet ikke noe imot omformer-penner, men samtidig kjenner jeg at en liten del av meg savner en vakuummekanisme her, slik de gamle Magnaene fra 30-tallet hadde. Onoto har nylig kommet med en tilsvarende mekanikk som den de hadde i gamle dager, og tilbyr denne (mot en ekstra kostnad) når man bestiller nye Magnaer, men den muligheten fantes ikke da denne pennen ble laget i 2013.

Denne versjonen ble som sagt kun laget i hundre eksemplarer, men Onoto kom med en ny variant som lignet en god del i 2017. Denne kom også i et begrenset opplag, men jeg er usikker på hvor mange. I motsetning til versjonen fra 2013 var 2017-versjonen ikke individuelt nummerert. I tillegg var toppskruen på hetta og grepseksjonen sort, mens de på denne er laget i samme materiale som resten av pennen.

Jeg er usikker på akkurat hva den kostet ny, og det varierte nok også litt etter hvilken type splitt man bestilte, eller om man skulle ha ekstra vekt eller andre tilpasninger. Selv betalte jeg £600, som antakelig er litt mer enn nyprisen, men jeg synes jeg fikk god valuta for pengene, selv når jeg ser bort fra at det er snakk om en spesialutgave som det godt kan tenkes at vil stige i verdi etter hvert som årene går. Dette er rett og slett en knallbra penn på alle mulige måter!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *