Loading...
Søndagssplitten

Søndagssplitten – National Novel Writing Month

Går du med en drøm om å en dag skrive en roman? I november hvert år er det nesten en halv millioner mennesker på verdensbasis som prøver å gjøre nettopp det. Bli med på National Novel Writing Month!

Drømmer har en tendens til å aldri bli noe mer enn drømmer. Det Norske Akademis ordbok beskriver ordet “drøm” som en “forestilling som ikke har grunnlag i virkeligheten”. Da er det kanskje ikke så rart at folk ikke klarer å oppnå drømmene sine. Kunsten er å omdefinere drømmen til et konkret mål, og deretter forplikte seg til å oppnå det.

National Novel Writing Month, eller NaNoWriMo, som vi kaller det, er en glimrende mulighet til å få skrevet ferdig et førsteutkast til romanen du har gått med i bakhodet i flere år. Gjennom hele november tvinger man seg selv hele tiden til å fortsette å skrive, selv om man egentlig har litt lyst til å stoppe og gå tilbake for å revidere, eller rette opp en setning eller to. Det har du ikke tid til under NaNoWriMo. Du må bare kjempe deg videre, til du har fått alle ideene ned på papiret, og sitter igjen med et førsteutkast på 50.000 ord eller mer.

Hvorfor 50.000? Vel, hvis du har skrevet over 50.000 ord innen november blir til desember, sitter du med et manuskript som er langt nok til å kunne defineres som en roman, og du kan dermed kalle deg en NaNoWriMo-vinner. Det høres kanskje mye ut, men hvis man klarer å skrive litt hver dag gjennom hele måneden, er det realistisk å klare det, selv ved siden av jobb og andre fritidsaktiviteter.

Det er mange som stusser når jeg forteller om NaNoWriMo, og at hovedfokuset er på antall ord, og ikke innholdet. Og ja, jeg kan forstå at det framstår som litt useriøst til å begynne med, men når man har gjort det en gang eller to skjønner man det mye bedre. Ved å fokusere på antall ord glemmer man at man nettopp har feilstavet et ord, eller at setningen eller avsnittet man nettopp skrev ikke var formulert helt perfekt. I stedet for å stoppe og henge seg opp i de små detaljene, går man umiddelbart videre, og tenker heller i store linjer.

Folk som tidligere aldri kom seg gjennom det første kapittelet i boka si, opplever plutselig at de faktisk klarer å fullføre et helt førsteutkast, fordi de nekter seg selv muligheten til å gå tilbake før november er ferdig. Det er ikke så viktig hva du har skrevet akkurat nå. Det viktigste er at du fortsetter å skrive. Og det er her magien oppstår; når du slutter å tenke, og instinktivt skriver det fantasien din kommer opp med. Nei, det er ikke alt som blir bra, men man skal grave gjennom mye jord for å finne gull også. Til og med Ernest Hemingway sa angivelig at “The first draft of anything is shit“. Førsteutkast har én funksjon, og det er å gi forfatteren en solid oversikt over historien og ideene. Til det formålet er NaNoWriMo helt perfekt.

Min NaNoWriMo

Jeg har et par år tidligere skrevet hele NaNoWriMo for hånd, med fyllepenn. Jeg skrev blant annet om det her, her og her på Blekkflekken da jeg blogget der. Jeg skal ikke skrive for hånd i år. Ikke fordi jeg ikke har lyst, men fordi jeg har en annen drøm som jeg har gjort om til et mål for årets roman.

Dette er den åttende gangen jeg deltar på NaNoWriMo. Jeg var med første gang i 2010, og klarte så vidt å karre meg over 50.000 ord innen utgangen av november. Deretter var det et par år hvor jeg ikke var med, og så har jeg vært med, og vunnet, hver år siden 2013. Jeg har alltid ment at NaNoWriMo handler om å utfordre seg selv, pushe hva man er i stand til. Jeg har derfor ofte satt meg noen sekundærmål for måneden. Primærmålet er alltid å komme over 50.000 ord. Et sekundærmål kan for eksempel være å skrive over 100.000 ord (som jeg gjorde for første gang i 2015), eller å skrive hele romanen for hånd (som jeg gjorde i 2016 og 2018). De siste årene har et annet mål kommet på banen, et mål jeg virkelig må strekke meg for å klare, men som også har framstått som mer og mer realistisk etter hvert som årene har gått. Jeg har lyst til å prøve å skrive 200.000 ord i løpet av november.

Det er ikke realistisk å klare det hvis jeg skriver for hånd, så dermed utgår fyllepennene i år, til fordel for en PC (men tro meg, neste år skriver jeg med fyllepenn igjen!). Jeg prøvde å skrive 200.000 i 2017, men november 2017 var en travel måned, og jeg fikk ikke skrevet så mye som jeg hadde håpet. Jeg endte opp på litt over 120.000 ord, som jeg definitivt var fornøyd med, men det var ikke fullt så mye som jeg hadde trodd jeg skulle klare. Dermed prøver jeg igjen i år.

La oss sette dette litt i perspektiv. For å oppnå dette målet må jeg skrive en bok omtrent på lengde med Moby Dick (209.117 ord) eller Harry Potter and the Deathly Hallows (198.227 ord). Boken min må være dobbelt så lang som To Kill a Mockingbird (100.388 ord) eller The Hunger Games (99.750 ord). Totalt ordtall på samtlige blogginnlegg på Fyllepenna.no siden jeg startet denne nettsiden er på rundt 75.000.

Man kan selvfølgelig spørre seg “hva er vitsen?”, men til syvende og sist handler det rett og slett om å pushe seg selv, og finne ut hvor grensene går. Det kan sammenlignes med en maratonløper som prøver å komme seg gjennom 42,5 km på så kort tid som mulig, eller en musikkstudent som jobber i flere måneder (og noen ganger år) for å være i stand til å spille et spesifikt stykke.

For meg er kreativ skriving kun en hobby, og ikke noe jeg har ambisjoner om å gjøre noe mer utav. Jeg elsker å utfolde meg kreativt, og å jobbe med ideer, men har en tendens til å bli utålmodig når jeg kommer forbi idéstadiet. På den måten er NaNoWriMo perfekt for meg, ettersom hele prosjektet handler om å utforske en idé. På slutten av måneden står jeg der med et førsteutkast som jeg trolig aldri kommer til å gidde å revidere, men det er heller ikke poenget. Jeg gjør det ikke for å ende opp med et sluttprodukt. Det er ikke det som er motivasjonen min. Motivasjonen er den kreative utfoldelsen – det å skrive og leke med ideene mine, og jeg mener fast bestemt at jeg får masse positivt ut av det, selv om jeg aldri kommer til å gi ut noen ferdig roman. Det smitter over på andre aspekter av livet mitt. Og det er få ting som slår følelsen av å sitte der i slutten av november med et førsteutkast til en hel roman som man har skrevet helt selv. Det er en tilfredsstillelse som er vanskelig å beskrive, og man sitter igjen med en følelse av at hvis man klarte dette kan man klare nesten hva som helst. NaNoWriMo har lært meg å tørre å satse på store, ambisiøse prosjekter, og å ikke være redd for å kaste meg ut i ting. Det er utrolig verdifullt.

Hvis du synes NaNoWriMo høres morsomt ut, anbefaler jeg å ta en titt innom nettsidene nanowrimo.org, registrere deg en bruker, og skrive så blekket spruter (eller tastaturet ryker). Det var i fjor rundt 500 deltakere også i Norge, og i de største norske byene arrangeres det skrivemøter gjennom hele måneden. Der har man mulighet til å treffe likesinnede, og hjelpe hverandre gjennom prosjektet. For de som ikke har mulighet til å komme på skrivemøter har vi også et norsk forum på de offisielle nettsidene, en Discord-chat, og en Facebook-gruppe.

Rettighetene til NaNoWriMo-logoen tilhører National Novel Writing Month.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.