Loading...
Søndagssplitten

Søndagssplitten – En fyllepenngutt på Tau

Rogalands avis publiserte en sak 3. september 1969 om en skole i Strand som hadde kjøpt inn fyllepenner til elevene sine etter et budsjettoverskudd. Ikke alle var enige i at dette var riktig bruk av overskuddet. Det endte med full baluba, og saken ble tatt opp på departementsnivå. Det er ganske underholdende lesing, så saken er her gjengitt i sin helhet:

Deptet skal løse problem i Strand skolestyre:

Blekk og penn eller fyllepenn?

I Strand skolestyre går striden, og den striden blir nok ikke bilagt før skoleinspektør Leiv M. Tungesvik får svar fra departementet som avgjør om det han har gjort er riktig eller galt. Spennende skal det bli å se om det departementale skrivet er underskrevet med fyllepenn, eller rett og slett med godt gammelt blekk som en god gammel penn er dyppet opp i. For da er en kommet til stridens kjerne.

Det begynte med at styreren for Fjelltun skole hadde endel budsjetterte penger til overs av posten “Fritt skolemateriell”, og etter samtale med skoleinspektøren ble de enige om å kjøpe fyllepenner for disse pengene. Fyllepenner til alle elevene i tredje klasse. Både inspektør som styrer mente det var vettug brukte penger.

Men kommunerevisoren satte en liten anmerkning ved posten. Denne anmerkningen ble ikke lest opp på forrige skolestyremøte som var i vår, av den enkle grunn at det ikke er vanlig å lese opp revisors anmerkninger på skolestyremøte. Og skolestyret vedtok den gang at det var i orden med fyllepennene – elevene ved de øvrige skoler skulle få det samme ved tid og leilighet…… og når der var penger til det.

Dermed var den saken ute av verden…… trodde de, såvel inspektør som styrer. Da tok de skammelig feil – for Senterpartiets Ola Vasstveit mente noe helt annet han – og nå er sjauen i full gang.

Vasstveit hadde skoleloven foran seg – og i den skoleloven står det uttrykkelig at fritt skolemateriell ikke gjelder fyllepenner, men ganske enkelt penn og blekk.

– Den loven er fra 1938, og den gang var det ingen som tenkte på fyllepenner, sa skoleinspektør Tungesvik.
– Der er vel kommet lover etter den gamle fra 1938.

Men nei, mente og sa Vasstveit. Loven av 1962 henviser til loven fra 1938 når det gjelder det frie materiellet. Og han mente at det både var sløseri og ulovlig å gi barna fyllepenner. Spesielt dette at Fjelltun skole hadde fått det, for hva ville ikke for eksempel søskenbarnet til en fyllepenngutt som bor på Tau si til slikt noe? Det var hendelsløysa og ikke mer.

Tungesvik mente at der ikke var noe galt i å gi barna fyllepenner, han hadde undersøkt ved andre skoler hvor der var bevilget fyllepenner til elevene, og han mente å ha tolket loven riktig.

Og dermed skal altså departementet få siste ord: har skoleinspektøren tolket loven riktig, eller er det Vasstveit sin penn og blekk som er det eneste saliggjørende?

I Strand venter de spent på svaret fra departementet. – Blir det så mye dyrere med fyllepenner enn blekk og penn?, spør vi skoleinspektør Leiv M. Tungesvik.
– Over den perioden de skal bruke fyllepennene mener jeg nei. De får hver sin fyllepenn, og den må de ha ut skolen. Mister de den eller ødelegger den, så må de selv anskaffe ny. Vi holder bare patroner etter at de har fått hver sin penn. Noe stort økonomisk problem er det i hvert fall ikke, sier Tungesvik. – Men sier departementet eller skoledirektøren at vi har handlet feil, vel så bøyer jeg meg selvsagt.

One comment
Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *