Loading...
Blekkomtale

Blekkfang – Diamine Marine

Tid for turkis!

Her en dag så jeg over blekkomtalene mine og oppdaget at på tross av at jeg har svært mange blekk i kategorien “turkis”, har jeg hittil ikke laget én omtale av et turkist blekk! Dette er selvfølgelig på grensen til skandale, og må rettes opp i så snart som mulig.

Marine er et av Diamines mange standardblekk, og kommer på 80 og 30 ml flasker, og som patroner. Jeg har sansen for disse 30 ml-flaskene – nok blekk til å leke seg med, men ikke så mye at man aldri klarer å bruke det opp. Flaskene er lange nok til at pennesplittene kommer godt nedi, men de er også såpass lette og smale at de er på grensa til ustødige. (Det har gått bra hittil!)

Diamine Marine på Midori-papir.

Fargen er en ganske mettet, ganske lys turkis som går i retning grønn. Det er vrient å få til riktig fargegjengivelse av blå-grønne farger på foto, men nå ser det ganske riktig ut på min skjerm, i alle fall. Blekket har noen fine fargevariasjoner avhengig av splitt og blekkflyt, fra ganske lys (Pilot VP M) til ganske mørk (Pilot CH912 FA). Det er også bittelitt rosa skinn på både Tomoe River og Midori-papir, men det er bare så vidt synlig i de våteste feltene.

Tomoe River-papir. Sitat fra Mulholland Drive av David Lynch.
Tomoe River-papir.

Blekket flyter godt i alle pennene jeg har prøvd – i denne omgangen tre ulike bredder av Pilot Vanishing Point og en “semi-fleks” Pilot FA-splitt. Tørketiden varierer en del – fra 10 til 25 sekunder avhengig av hvor vått splitten skriver. Det er ikke vannfast, men tåler litt søl før det blir uleselig.

På porøst papir – som f.eks. Moleskine på bildene under – blør det gjennom uansett splitt og flyter litt utover (fjærer) i de våte/brede splittene.

Av andre blekk jeg har som ligner, er det nok Robert Oster Tranquility og Pilot Iroshizuku ku-jaku som ligner mest. Robert Oster-blekket er en god del mørkere, og Pilot-blekket er litt grønnere.

Fra venstre: Pilot Iroshizuku ku-jaku, Diamine Spearmint diva, Diamine Marine i midten, Robert Oster Tranquility og Pilot Iroshizuku ebisu.

Diamine Marine var et av blekkene på lista over “må ha”-blekk da jeg begynte å bruke fyllepenner. Det er mange gode grunner til det – pen farge, god flyt, lettstelt, fine fargevariasjoner og ganske billig. Selv om det finnes mange andre blekk i samme fargekategori, med andre, kanskje like spennende kvaliteter, blir det uansett aldri feil å velge Diamine Marine!

Liv Mogstad Strickert er fast skribent på Fyllepenna.no, og skriver blekkomtaler annenhver torsdag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.