Loading...
Blekkomtale

Blekkfang – Callifolio Equinoxe (5)

I anledning vårjevndøgn 20. mars har jeg funnet fram et blekk fra L’Artisan Pastellier med et passende navn.

Callifolio-blekkene fra L’Artisan Pastellier er et ganske nytt bekjentskap for meg. Jeg ble tipset av en jeg byttet noen blekkflasker med i fjor. (Takk for tipset, Lars :))

Det franske selskapet lager blant anna fyllepennblekk basert på naturlige pigmenter fra planter og mineraler. Glassflaskene (35 ml) er utforma som kakestykker, og de ligner veldig mye på jubileumsflaskene til Diamine. Det er også mulig å kjøpe refillposer med Callifolio-blekk. Av en eller annen merkelig grunn inneholder disse posene 50 ml, altså en god del mer enn det er plass til i flaska.

Equinoxe betyr jevndøgn, og “Equinoxe part 5” er også det femte sporet på Jean-Michel Jarres album Equinoxe fra 1978. I Callifolio-serien finnes også Equinoxe (6), men jeg har ikke funnet ut hvorfor de resterende spora på Jarres plate, til sammen åtte, ikke har fått blekk oppkalt etter seg 🙂

Callifolio Equinoxe (5) er et ganske dempa, ikke alt for mørkt blå-svart blekk, som går litt i retning grønt. Det har fine fargevariasjoner, og har faktisk også rødlig skinn i våte felter.

Callifolio Equinoxe (5) i midten.

Av blekkene jeg har, har jeg flere som ligner litt. Fra venstre til høyre: Pilot Iroshizuku shin-kai, Sailor Jentle Blue-Black, Callifolio Equinoxe (5), Pilot Iroshizuku tsuki-yo og Robert Oster Great Southern Ocean.

Tomoe River.
Sitater fra TV-serien Schitt’s Creek. Leuchtturm-notatbok.

Jeg har flere steder sett Callifolio-blekkene omtalt som “litt vel tørre”, men blekket hadde en helt OK flyt i pennene jeg testa. Det tørker kjapt på papiret – 5 til 15 sekunder avhengig av hvor vått pennene skrev. Det er absolutt ikke vannfast, og forsvinner helt fra papiret hvis det får vann på seg, men er til gjengjeld også lett å vaske ut av pennen etter bruk.

Moleskine-notatbok.

Det jeg likevel er aller mest imponert over, er hvor eksemplarisk blekket oppførte seg på ALLE typer papir jeg prøvde: kopipapir, Moleskine-notatbok, Tomoe River, Leuchtturm og tilfeldige papirlapper rundt i huset. Det fjærer ikke i det hele tatt og blør minimalt, selv på papir av dårlig kvalitet.

Baksiden av Moleskine-boka. Dette var max gjennomblødning – på de andre papirtypene var det ikke noe gjennomslag i det hele tatt.

Blekkene er visstnok laget nettopp med tanke på at de skal kunne brukes på alle typer papir, og det har de sannelig klart her!

Liv Mogstad Strickert er fast skribent på Fyllepenna.no, og skriver blekkomtaler annenhver torsdag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.