Loading...
Ukas penn

Ukas penn – Visconti Homo Sapiens Bronze Age

Har jeg virkelig ikke skrevet en omtale av Visconti Homo Sapiens Bronze Age enda? Da er det sannelig på tide! Bronze Age var nemlig en av de første gralpennene mine. Fra jeg begynte å samle på fyllepenner sto den høyt på ønskelista, men av ulike grunner tok det ganske lang tid før jeg endelig fikk skaffet meg en.

Den var en av disse pennene som jeg var på nippet til å kjøpe mange ganger, men som hele tiden ble skjøvet litt til side til fordel for andre penner. Sommeren 2018 slo jeg endelig til, og kjøpte en pent brukt Bronze Age på Finn.no. Pennen har vært en av favorittene mine siden jeg fikk den. Og det er godt gjort, ettersom jeg normalt ikke er så innmari glad i svarte penner. Jeg synes rett og slett svarte penner er litt kjedelige. Denne derimot, er helt fantastisk. Det er også en av få penner jeg jevnlig fyller med svart blekk.

Hva er det med Homo Sapiens som gjør den så spesiell? Er det den perfekt justerte DreamTouch-splitten i 23K palladium? Er det Hook-Safe-Lock-systemet til Visconti som gjør at man kan ta hetta av og på superraskt? Er det Power Filler-systemet deres som gjør pennen både lett og rask å fylle (og litt vanskelig å vaske)? Er det den fjærede klipsen, som har samme fasong som Ponte Vecchio-broen i Firenze, og er veldig lett å få tredd over en kant, enten det er snakk om en skjortelomme, et pennefuteral eller permen på en notatbok? Når det kommer til patenter og fiffige løsninger er det få andre penner som kan måle seg med denne.

En kombinasjon av disse tingene bidrar nok, men til syvende og sist tror jeg det er noe annet. Det faktum at pennen er laget av lava, er for eksempel ganske kult. Visconti har tatt basaltisk lava fra Mount Etna og knust den til et fint pulver som deretter er blandet med et resin-materiale. Resultatet er et materiale som skal være nesten umulig å ødelegge (med mindre du virkelig går inn for det), og som tåler varme opp til over 100 grader celsius. Materialet er hygroskopisk, og trekker til seg fuktighet, slik at pennen er behagelig å skrive med også hvis man svetter litt på hendene.

Lavaen blåser liv i denne pennen, mer enn et plastmateriale eller de fleste metaller ville gjort, men det som virkelig gir den sjel og varme, er trimmen i bronse. Visconti går ikke over bord med metallaksentene her, og de har funnet en nydelig balanse mellom metallringene og lavaen. Bronsen reagerer med fuktighet og fett fra fingrene, og opparbeider seg en patina over tid. Man kan se på metallet at pennen har blitt brukt, og det har sjatteringer som er unike for akkurat denne pennen på grunn av dette.

Splitten er også en livlig sak. Den skriver i utgangspunktet ganske tynt og behersket, men legg litt vekt på den, og den blomstrer. Man kan flekse den relativt mye, og de fleste som følger med på bloggen her vet at jeg er svak for fleksible splitter. Den er ikke blant de glatteste splittene jeg har, men den har en behagelig gli over papiret når man skriver. Splitten er, i mine øyne, tilnærmet helt perfekt. Og det kommer fra meg, som antakelig er mer kresen enn de fleste når det kommer til fyllepennsplitter. Man merker med en gang at man kan stole på den, og man får respons øyeblikkelig når man setter den mot papiret. Jeg tror ikke jeg har opplevd startvansker med denne splitten en eneste gang. Nå vet jeg ikke om den forrige eieren av denne pennen gjorde noe med splitten, men hvis den var som dette rett fra fabrikken, tror jeg han hadde utrolig flaks med den. En flaks som også jeg nyter godene av nå. Det er i hvert fall veldig sjelden jeg kjøper en penn hvor jeg ikke har noe som helst å utsette på splitten. Det er vanligvis noen små justeringer som må til for at den skal passe mine preferanser og skrivestil, men denne har jeg ikke måttet gjøre noe som helst med.

Dette er ikke en liten penn, og den er ikke noen lettvekter. Hvis jeg virkelig skal pirke, så ville jeg sagt at den er ørlittegranne baktung, og jeg tror den ville vært enda bedre hvis balansepunktet var noen få millimeter nærmere splitten. Dette handler selvfølgelig også om smak og behag, og andre vil kanskje ikke tenke over det.

Den er heller ikke noen billig penn. Her til lands må du ut med kr. 7 490,- for en Bronze Age. Det er på høyde med Montblanc Meisterstück 149 og Pelikan Souverän M1000, som forøvrig er to penner den fint tåler å sammenlignes med. Når man ser den i forhold til andre penner i samme prisklasse synes jeg ikke den virker overpriset, men den er absolutt ikke noen billig penn.

Visconti Homo Sapiens Bronze Age er en skikkelig tøffing, som tross den høye prisen ikke egentlig framstår som en luksuspenn, men heller som en hverdagspenn. Den tåler at man hiver den i veska og slenger den litt rundt, og den er bygd for å vare gjennom et helt liv med daglig bruk. Den er en moderne klassiker, og vil for ettertiden stå igjen som en av de virkelig minneverdige pennemodellene, på linje med penner som Parker 51, Sheaffer Lifetime og Mabie Todd Swan.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.