Loading...
Omtaler

Ukas omtale – TWSBI Eco

TWSBI Eco er ei av de mest solgte fyllepennene på markedet, og jeg har inntrykk av at det kun er Lamy Safari som kan konkurrere med den i popularitet. Selv liker jeg TWSBI Eco bedre enn Lamy Safari av mange grunner, og jeg skal prøve å forklare hvorfor her.

Den største forskjellen mellom de to, slik jeg ser det, er at TWSBI Eco er en stempelfyller, mens Lamy Safari bruker patroner/omformer. Stempelfyllere er ofte litt mer komplisert å lage, og koster derfor mer, men TWSBI har klart å holde prisen på Ecoen nede. Ja, den er fortsatt dyrere enn Lamy Safari, men ikke så mye at det hindrer folk i å velge den i stedet. Stempelmekanismen fungerer også veldig godt i disse pennene. Stempelet sklir lett opp og ned inni penna, og den har en god blekkapasitet.

TWSBI Eco og Lamy Safari.

Ecoen fremstår som litt mer solid enn Lamy Safari. Det at den har en innebygd fyllemekanikk hjelper nok litt på dette inntrykket, men det virker også som at veggene i penna og hetta er litt tykkere på Ecoen.

Eco har ei skruhette som skrus av og på med ca en og en halv omdreining. Den er med andre ord ikke like kjapp som Safari, hvor man bare drar hetta rett av, men Eco oppleves kanskje som litt tryggere å ha i sekken eller veska, ettersom det skal mer til før hetta detter av.

De fleste stempelfyllere er vanskeligere å vaske enn omformer-penner, men TWSBI sender med et verktøy slik at man enkelt kan demontere penna selv. Dermed er det mye lettere å få vasket den ordentlig, hvis man ikke synes den blir ren nok ved å skylle på vanlig måte. Vær likevel litt oppmerksom på at det er lett å sette inn stempelet feil slik at man får et glippe mellom pennekroppen og endeskruen. Brian Goulet forklarer problemet (og løsningen) i denne videoen.

Når det kommer til skriveegenskaper stopper egentlig forskjellene mellom TWSBI og Lamy. Lamy skriver kanskje litt våtere enn TWSBI, men de to splittene kjennes nesten helt like ut mot papiret (TWSBI er kanskje ørlittegranne mer skrapete mot papiret enn Lamy, men det kan også bare være disse splittene). Begge splittene befinner seg omtrent midt på treet, i mine øyne. Splittene er gode og pålitelige, og du kan stort sett stole på at de skriver, selv etter å ha ligget ubrukt en stund. Samtidig er de ikke fantastiske splitter på noen som helst måte, og jeg synes begge pennene fremstår litt sjelløse, hvis jeg skal være helt ærlig. Det er kanskje litt symptomatisk for stålsplitter – gullsplitter har ofte mer personlighet – men jeg har flere andre stålsplitter i samlinga som er mye mer spennende, og mye artigere å skrive med, enn disse. Jeg savner noe som gjør splittene litt mer unike, som gir dem mer særpreg.

Det kommer kanskje litt an på hva man er ute etter. Hvis man kun skal ha et godt skriveredskap er TWSBI Eco et glimrende alternativ. Den skriver godt, rommer mye blekk og kommer i masse kule farger. I tillegg er blekkammeret og grepseksjonen gjennomsiktig slik at man ser hvor mye blekk man har, og kan følge det ned mot splitten (det hadde vært enda tøffere hvis lederen også var gjennomsiktig).

Jeg er kanskje ikke breddfull av begeistring for TWSBI Eco, men den er ei veldig god starter-penn, og ikke minst til en bra pris i forhold til hva man får for pengene. Eco koster kr. 349,- på Tudos, og for den prisen vil ikke TWSBI Eco skuffe.

One comment
Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *