Loading...
Søndagssplitten

Søndagssplitten – Status for samlingen – September 2021

Det har gått et år siden sist jeg skrev en statusoppdatering om min egen pennesamling. Da er det på sin plass å skrive litt om hvordan samlingen har utviklet seg det siste året.

I samlingen av norske penner har jeg endelig klart å få tak i en penn fra Dorn, fabrikken som startet på Ski tidlig på 50-tallet, og som skiftet navn til College etter et par år. Jeg har også tre College-penner: to College Lux og en College Junior. Jeg har lett etter penner fra disse to merkene lenge, så det var veldig gøy å endelig finne noen av dem. Jevnt over virker det som at plastmaterialet i disse pennene ikke var av aller høyeste kvalitet, og på alle pennene bortsett fra junioren har materialet krympet gjennom årenes løp, slik at metalldelene har blitt litt for store. Det er uansett gøy å endelig få et innblikk i hvordan disse pennene faktisk så ut, og den grønne og svarte College Lux-pennen er en ganske vakker penn, synes jeg.

Fra øverst til nederst: College Lux, Dorn (usikker på modellnavn), College Lux, og College Junior.

Av Pan-penner er det ikke så mye nytt, men jeg har skaffet en ny Junior og en Formpoint i løpet av det siste året. Jeg har også fått tak i et par Pan-esker med et annet design enn eskene jeg hadde fra før, så det er gøy.

En annen morsom ting jeg kjøpte for noen uker siden er en liten utgivelse fra Eberh. B. Oppi Kunstforlag, som var firmaet som eide Den Norske Fyllepennfabrikk/Pan. I 1945 ga de ut en mappe i postkortstørrelse med 25 bilder fra kongefamiliens hjemkomst etter krigen. Man kan se Oppi-logoen nederst på framsiden, og dette er den samme logoen vi finner på Pan-splittene, samt på enkelte av klipsene deres.

Så har vi resten av pennesamlingen min. På dette første bildet har jeg samlet pennene som er laget av såkalt “vegetable resin”. De tre Noodler’s-pennene til venstre har jeg hatt i flere år, men de fem andre pennene på bildet er nye. De er alle produsert i India, og ble kjøpt fra Fountain Pen Revolution tidligere i år. FPR er kjent for sine rimelige penner og fleksible splitter, og jeg hadde lyst til å teste de ulike splittene de hadde. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om disse pennene etter hvert:

Fra venstre: Noodler’s Konrad x2, Noodler’s Ahab, Airmail 71J, Airmail 58SL, FPR Darjeeling, FPR Himalaya V2, FPR Muft.

På det neste bildet har jeg vintage-pennene mine (bortsett fra de norskproduserte, som det er bilde av øverst i dette blogginnlegget). Disse er alle i skrivbar stand, og penner jeg av og til bruker. De fleste av disse har jeg hatt en stund, men et par av dem har jeg ikke fått restaurert før relativt nylig. Det gjelder Waterman’s Ideal no. 3, Parker Duofold og Parker 51:

Fra venstre: Waterman’s Ideal no. 52 Red Ripple, Mabie Todd Swan, Waterman’s Ideal no. 3, Sheaffer 350, Parker Vacumatic, Parker Duofold, Parker 51, Montblanc Meisterstück 144 Green Striated.

Som jeg skrev mer om i dette innlegget fra i mars i år, samler jeg ikke lenger på All American-pennene fra Conklin, men jeg har 17 av dem, og en komplett samling fram til senhøsten 2020. Jeg vurderer å selge noen av disse, men har ikke bestemt meg for hvor mange, eller hvilke av dem jeg ønsker å ta vare på enda. Noen av dem dukker nok opp i nettbutikken etter hvert.

Conklin All American

Så har vi brukspennene (samt noen jeg ikke bruker så mye, men som ikke passer inn i andre deler av samlingen). Som jeg skrev for et år siden hadde jeg som et mål at denne delen av samlingen skulle få plass i en pennekoffert for 30 penner. Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg har holdt dette målet, ettersom jeg kanskje også bør regne Noodler’s/FPR-pennene, og vintage-pennene i denne kategorien. Samtidig har jeg noen Platinum Preppy-penner, en Pilot Plumix og et par andre penner i denne kofferten som jeg strengt tatt aldri bruker, og som jeg er usikker på om egentlig inngår i brukspenn-delen av samlingen.

Uansett: det er ikke så mange nye penner her det siste året. Jeg tror det er bare to: Brage Rygh Churchill og Leonardo Cuspide. Klikk på lenkene for å komme til fyldige omtaler om de to. Øverst til venstre i kofferten har jeg fire norske penner i tre (3 stykker fra Northman, samt den ene fra Brage Rygh). Så kommer det en rekke med asiatiske penner, som med unntak av TWSBI Diamond 580 RGII er billig-billig-penner. Lengst til høyre har vi en billig Sailor med fude-splitt, en Nemosine Singularity, og en Faber-Castell Basic, som var den første fyllepennen jeg kjøpte meg.

I den andre halvdelen av pennekofferten finner vi favorittene mine, og de dyreste/mest eksklusive pennene i samlingen. Dette er pennene jeg bruker mye, og som jeg er mest stolt av å ha:

Fra venstre: Onoto Magna Tortoiseshell, Montblanc Writer’s Edition Dumas, Pelikan M800 Stone Garden, Aurora 88 Anniversary Yellow Flex, Visconti Homo Sapiens Bronze Age, Visconti Homo Sapiens London Fog, Leonardo Momento Zero Rosewood Ebonite, Leonardo Cuspide Blue Sea, ASC Gladiatore Medio Arco Bronze, Montegrappa Extra 1930 Shiny Lines/Dove, Montegrappa Mosaico Barcelona, Montegrappa Copper Mule, Esterbrook Estie Oversize Honeycomb, Conklin Mark Twain Crescent Filler Limited Edition Blue Rosegold/Red Silver.

Helt til slutt har jeg en haug med gamle penner som jeg har planer om å restaurere. Her er det litt ymse, men for å nevne noen har jeg flere Parker 51, samt penner fra Diamond, Sheaffer, Waltham, Orthos (forløperen til Lamy), Espada, Wahl-Eversharp, Esterbrook, Hoover, Pelikan, Wearever, Arnold, Reynolds og Ero. Målet er at i hvert fall noen av disse skal komme ut i nettbutikken i løpet av høsten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.