Loading...
Søndagssplitten

Søndagssplitten – Om å skrive 50.000 ord på én dag

Forrige lørdag skrev jeg 50.000 ord på én dag. Det er et mål jeg har tenkt på i noen år nå, og det var utrolig gøy å endelig gjennomføre det. I ettertid sitter jeg igjen med både refleksjoner og en del spørsmål. Hvorfor har det vært et mål for meg å klare dette? Hva fikk jeg ut av å gjøre det? Og hva blir det neste?

Dette innlegget handler om National Novel Writing Month (NaNoWriMo). Hvis du lurer på hva det går ut på, kan du lese mer om det her.

Jeg husker fortsatt første gang jeg klarte å skrive 10.000 ord på én dag under NaNoWriMo. Det var i november 2013, og jeg satt fra morgen til sent på kveld og måtte virkelig presse meg selv for å klare det. Første gang jeg klarte 20.000 ord på én dag var to år senere. Deretter gikk det fire år før jeg skrev 30.000 ord på én dag (det hadde kanskje skjedd tidligere om det ikke var for at jeg hadde et par år mellom der hvor jeg skrev for hånd). Fra 30.000-ords-døgnet gikk det bare et par uker før jeg klarte å passere 40.000 ord på et døgn. Det ville vært helt utenkelig bare noen få år tidligere, men man bygger seg gradvis opp, og blir mer komfortabel med høyere målsettinger. Da jeg klarte 40.000 på et døgn i 2019 begynte jeg så smått å tenke at kanskje 50.000 var innen rekkevidde.

Hvorfor 50.000 ord på én dag?

Det er vanskelig å svare på akkurat hvorfor jeg hadde lyst til å gjøre dette. Det er et slags indre driv, tror jeg. Dette er jo ikke noe man gjør fordi man ønsker å sitte igjen med en god tekst. Skal du ha en god tekst kan du ikke skrive så mye på bare én dag. Det er nok heller motivert av et ønske om å utfordre meg selv. Å pushe grensene for hva akkurat jeg kan klare å få til. Hvorfor klatrer folk til toppen på Mount Everest? Hvorfor løper folk en maraton? Det er mange som har vært før deg på Everest. Du oppnår ikke noe nytt ved å dra dit. Og de aller fleste som melder seg på en maraton har ingen ambisjoner om å konkurrere om en seier. Hovedmålet til de fleste er vanligvis bare å fullføre løpet. Det handler kun om å sette seg personlige mål, og så gjøre det som må til for å oppnå dem. Det handler om egenutvikling, og har ikke nødvendigvis noen nytteverdi for andre enn deg selv. Det er litt sånn med NaNoWriMo også for meg.

Det er vanskelig å måle suksess i kreativ skriving. Hvordan definerer man om en tekst er god eller ikke? Hvordan setter man en grense for måloppnåelse? Under NaNoWriMo bryr man seg ikke om kvaliteten på teksten. Det er ikke så farlig. Det som betyr noe er det man kan måle: nemlig hvor mye man har skrevet. Dermed er det nettopp antall ord som er selve drivkraften. Det å kunne gjøre hele NaNoWriMo på bare én dag har lenge fremstått som den ultimate utfordringen for meg. Både en maraton og en sprint på én gang.

Det tok meg 21 timer med intens skriving å klare dette spesifikke målet, og for det meste satt jeg og koste meg glugg i hjel gjennom hele lørdag. Det spilte ingen rolle at jeg begynte å bli sliten mot slutten. Det var bare så gøy å bli fullstendig oppslukt av mine egne ideer og fantasi. Det at jeg skulle skrive så mye på så kort tid gjorde at jeg eliminerte alle distraksjoner. Jeg hadde ikke tid til noe annet denne dagen. Alt handlet om denne merkelige historien som jeg ikke hadde planlagt noe som helst av på forhånd, og som jeg bare hentet ut av mitt eget hode der og da. Jeg var i en boble, en kreativ flytsone hele dagen, og det var utrolig deilig.

Hvordan skrive 50.000 ord på én dag?

Det finnes de som klarer å kaste ut 5-6000 ord eller mer på en time, og for dem er det kanskje mulig å skrive 50.000 ord på en dag relativt komfortabelt, men for oss vanlige dødelige er det én ting som gjelder hvis man skal ha håp om å klare dette: planlegging.

Det viktigste for meg var å sørge for at jeg hadde så mange timer som mulig i løpet av lørdag som kunne vies til skriving.

Når alt klaffer for meg, kan jeg klare å skrive i overkant av 4000 ord på en time, men da skal jeg virkelig finne flyten, og klare å holde på den gjennom hele timen. Normalt ligger jeg nok nærmere 3000 ord i timen, og i dette tilfellet måtte jeg også regne med at jeg etter hvert som jeg ble sliten kanskje ikke ville klare det heller. Men jeg regnet ut fra et gjennomsnitt på 3000 ord per time, og da måtte jeg i så fall finne til sammen 17 timer til aktiv skriving i løpet av dagen. Med normalt søvnmønster utgjør jo det alene hele min våkne tid i løpet av en dag, men så måtte jeg jo også ha tid til en del pauser underveis. Det var åpenbart for meg at jeg måtte ta nattetimene til hjelp. Samtidig var det viktig at jeg var uthvilt da jeg startet. Jeg kunne ikke bare la være å sove natt til lørdag.

Løsningen ble å gradvis snu døgnet de siste dagene før. Onsdag la jeg meg kl. 22. Torsdag sto jeg opp kl. 4 og la meg kl. 21. Fredag sto jeg opp kl. 3 og la meg kl. 20. Dermed kunne jeg stå opp kl. 2 natt til lørdag og begynne å skrive. Da ville jeg ha 22 timer å gjøre det på. Det føltes ganske surrealistisk å stå opp så tidlig, kanskje spesielt på fredag, hvor jeg da hadde hele fem timer å slå i hjel før jeg skulle på jobb kl. 8, men planen fungerte overraskende godt, og da jeg sto opp natt til lørdag var jeg uthvilt og klar til dyst.

På selve dagen var planen å ha timeslange intensive skriveøkter, med korte pauser på rundt 10 minutter mellom. Jeg tok litt lengre pauser pr. 10.000 ord, og en ekstra lang pause midt på dagen (etter 25.000 ord). Jeg hadde kjøpt inn fem sjokolader som jeg ga meg selv i premie pr 10.000 ord. Jeg hadde også noen bokser energidrikk som jeg drakk ved behov. Jeg begynte å skrive kl. 02:15, og passerte 10.000 ord nøyaktig fire timer senere. Da tok jeg en god pause og åt frokost. Til å begynne med gikk ting tregere enn jeg hadde håpet på, og den første timen skrev jeg bare 2300 ord, men det tok seg opp etter hvert som jeg kom inn i flyten. Jeg hadde ikke planlagt hva jeg skulle skrive på forhånd, så det tok meg også litt tid de første par-tre skriveøktene å finne historien og karakterene.

Kl. 12:30 passerte jeg 25.000 ord, og det var først da jeg begynte å føle meg ganske trygg på at dette skulle gå bra. Hendene kjentes fortsatt helt fine ut, og jeg var ikke spesielt sliten enda. Jeg merket også at jeg skrev raskere og raskere, og jeg hadde flere timer i andre halvdel av dagen hvor jeg antakelig lå opp mot 4000 ord i timen. Jeg gikk gradvis over fra å sette en alarm på en time, til å heller skrive intenst 5000 ord om gangen. Stort sett tok det meg et sted mellom 75-90 minutter å klare det. Jeg hadde tid til flere lengre pauser utover kvelden, og cruiset inn til 50.000 ord litt før kl. 23.

Jeg hadde planlagt alt av logistikk og døgnrytme på forhånd, men ikke hva jeg skulle skrive. På den ene siden var det gøy å bare skrive uten en plan, men samtidig ville det trolig vært både lettere, og gitt et bedre tekstlig resultat, om jeg hadde tenkt litt gjennom historien min på forhånd. Det får være et mål til neste gang.

Hva fikk jeg ut av det?

Hva lærte jeg egentlig av å gjøre dette? Hva fikk jeg ut av det, som kan overføres til andre ting i livet? Er det noen elementer av dette som har noen nytteverdi? Jeg innser jo at det ikke vil være mange situasjoner i livet hvor jeg får bruk for det å kunne skrive en 50.000 ords dårlig tekst i løpet av et døgn. Når man skal se på utbyttet av noe sånt må man kanskje heller se på overføringsverdien.

Jeg tror de fleste har godt av å sette seg noen skikkelig hårete mål en gang i blant, og så gi absolutt alt de har for å klare å oppnå det. Presse grensene for hva man realistisk sett kan klare. Oppsøke det som er ubehagelig, jobbe seg gjennom tvilen og usikkerheten. Det bygger selvtillit. Det gjør deg bedre i stand til å takle stress og strukturere måten du løser utfordringer på. Du viser for deg selv at du kan klare mye mer enn du tror. Det gir en vanvittig mestringsfølelse, og en følelse av uovervinnelighet man kan leve ganske lenge på. Hvis jeg klarte dette, hva annet kan jeg klare? Det bygger utholdenhet. Det trener evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for å gjøre, selv om det er vanskelig. Det gjør det lettere å si ja til ambisiøse prosjekter med korte tidsfrister – det alene gir en ganske god overføringsverdi til arbeidslivet i ganske mange bransjer.

Å skrive 50.000 ord på en dag bare for å gjøre det er i bunn og grunn en helt tullete ting å gjøre, men det man lærer om seg selv gjennom en slik utfordring er veldig verdifullt.

Hva blir det neste?

50.000 ord nærmer seg nok en grense for hva som er fysisk mulig – og helsemessig forsvarlig – for meg å klare på en dag. 50.000 ord er også et spesielt tall, ettersom det representerer en hel NaNoWriMo (man “vinner” utfordringen om man skriver et romanutkast på 50.000 ord eller mer på en måned). Å klare å gjøre det på en dag er utrolig gøy, men det er ikke noe mål for meg å skrive mer enn det på en dag. Så hva blir det neste målet? Hvordan kan jeg toppe dette? Vel, jeg kunne prøvd å faktisk skrive en bra tekst et år, men det er så lite målbart. Det er vanskelig å sette tall på hvor godt man har lyktes med det. Jeg liker svart-hvite mål. Jeg liker mål hvor du når et klart og tydelig punkt hvor du kan krysse av at du har klart det.

I fjor skrev jeg 100.000 ord for hånd på en måned under NaNoWriMo. Det var på smertegrensen, og er neppe noe jeg vil prøve å overgå. Jeg har skrevet 13.000 ord for hånd på en dag en gang. Kanskje 20.000 håndskrevne ord på en dag er innen rekkevidde? Det er jo bare én måte å faktisk finne det ut på.

Et annet mål som kan være aktuelt, og som jeg vet er innen rekkevidde er 300.000 ord på en måned (skrevet på data). For to år siden nådde jeg 200.000 ord 17. november, men klarte ikke å holde det samme drivet resten av måneden. Likevel, om jeg hadde klart å fortsette ville jeg klart 300.000 uten store problemer.

En annen utfordring jeg har vurdert i et par år, men ikke realisert enda er The 3-Day Novel Contest, hvor man starter fra scratch, og skriver en ferdig roman på bare tre døgn. Her er det altså ikke bare snakk om et førsteutkast, som det er under NaNoWriMo, men en ferdig revidert roman. DET hadde vært noe å prøve seg på! Etter forrige helg tenker jeg at om jeg klarer å skrive et førsteutkast i løpet av det første døgnet, bør jeg kunne klare å revidere det i løpet av de neste to døgnene, og dermed sitte igjen med en ferdig roman til slutt. Men det kan godt hende jeg er i overkant optimistisk nå. Det er uansett en perfekt utfordring for sånne som meg, som ikke har tålmodighet til å faktisk ferdigstille en roman. Hvis man gjør alt på tre døgn rekker man jo ikke å gå lei før man er ferdig!

Vi får se. 50.000 ord på en dag var definitivt en milepæl. Jeg får bruke det neste året til å finne ut om jeg skal presse meg selv videre, eller om jeg kanskje bare skal sette meg et mål om å skrive kun 50.000 ord på en måned, men kanskje heller jobbe mer med kvaliteten i teksten. Det tok meg ti år å bygge meg opp til en 50.000-ords-dag. Den markerer muligens et veiskille, en mulighet til å tenke litt nytt om hvordan jeg tilnærmer meg NaNoWriMo.


Allerede før jeg var ferdig på lørdag satt jeg og tenkte at dette ga mersmak, og jeg er helt sikker på at det ikke blir siste gang jeg gjennomfører denne utfordringen. Jeg ser ikke bort fra at det kan bli en årlig tradisjon.

Det er underlig hvor tilfredsstillende det kan være å skrive en så dårlig roman.

2 comments
  1. Jannike Østervold

    Imponerende. Selv har jeg nok med å holde snittet på 1667 ord pr. dag for å klare 50.000 ord på en måned. NaNoWriMo er blitt en fast tradisjon for meg, og jeg synes jeg får det bedre til år for år, men har aldri fått noe utgitt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.