Loading...
Søndagssplitten

Søndagssplitten – Montblanc Writer’s Edition

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Blekkflekken sommeren 2018. Jeg har revidert det, og lagt til pennene som har kommet i denne serien siden da, og innlegget publiseres her på nytt på Fyllepenna.no.

Siden Montblanc lanserte sin Writer’s Edition Hemingway-penn i 1992, har de kommet med en ny penn inspirert av en kjent forfatter hvert år. Det gjør denne serien trolig til den lengstlevende limited-edition-serien vi har i fyllepennverdenen. Og for en serie! De fleste andre pennemerker som kommer med nye spesialutgaver årlig baserer seg gjerne på den samme modellen, men i nye farger eller med forskjellig dekor fra år til år. Se for eksempel Visconti Homo Sapiens, Lamy Safari eller Aurora 888. Montblanc derimot, velger å starte helt på nytt med designet hvert eneste år. Ja, i noen tilfeller er pennene basert på eksisterende eller historiske modeller, men i utgangspunktet består Writer’s Edition-serien nå av 30 vidt forskjellige penner.

Dette er yndede samleobjekter for de som liker sånt. Det er stort sett produsert mellom ti og tjue tusen eksemplarer av hver penn, så de er heller ikke spesielt vanskelige å finne. De fleste av dem ligger til enhver tid ute på eBay. Utfordringen for samlere er nok heller prisen, ettersom dette er forholdsvis dyre penner. De fleste av dem vil koste deg mellom ti og tjue tusen norske kroner på eBay. Hvis du kjøper dem når de blir lansert vil du også måtte betale omtrent det samme. En komplett samling vil med andre ord fort koste noen hundre tusen, og vil nok for de fleste som prøver det være et ganske langsiktig prosjekt.

Writer’s Edition-pennene er veldig populære, og det er det god grunn til. Hver og en av dem har fantastiske design, og er proppfulle av subtile detaljer som på forskjellige måter hinter til forfatternes liv eller tekstene de skrev. Jeg liker hvordan Montblanc har klart å fange essensen av forfatterne i disse pennene.

Her kommer en komplett gjennomgang av hele serien:

Ernest Hemingway (1992)

Den første, og kanskje mest ikoniske pennen i Writer’s Edition-serien. Den satte en utrolig høy standard for denne serien. Montblanc hentet inspirasjon fra 1930-tallet, som var det tiåret hvor Hemingway for alvor begynte å slå gjennom som forfatter. De baserte pennen på sin egen 139-modell, som var populær på trettitallet, og de mørkebrune og rød-oransje fargene leder også assosiasjonene tilbake til populære hardgummi-penner fra tjue- og trettitallet (Parker Big Red var den første pennen som kom i denne oransjefargen, og ble kopiert av utallige andre produsenter i årene som fulgte).

I forhold til en del av de nyere pennene i Writer’s Edition-serien, har Hemingway et forholdsvis enkelt og ukomplisert design, men det er så stilrent og elegant gjort, at pennen har blitt et must for veldig mange samlere. Dette er også en av WE-pennene som koster mest hvis man skal kjøpe den, og prisene på eBay varierer fra tjue tusen og opp til godt over førti tusen, avhengig av tilstand.

Agatha Christie (1993)

Montblanc fulgte opp Hemingway-pennen med Agatha Christie. I likhet med Hemingway er denne pennen populær blant samlere. Den er til forveksling lik Montblanc #35, som kom på tjuetallet. De har også senere kommet med en standardmodell som ligner en del, nemlig Montblanc Heritage Rouge et Noir.

Det mest iøynefallende med denne pennen er klipsen, som er formet som en slange. Den er laget i sølv, med øyne av rubiner, og skal symbolisere den snikende spenningen i Christies romaner. Klips som dette var populære på 20-tallet, og man kunne kjøpe dem som “ekstrautstyr” og sette på pennen sin for å sprite den opp litt.

Oscar Wilde (1994)

Denne pennen har en klassisk fasong, men materialet i pennekroppen er ganske unikt, og ser nesten ut som tigerstriper. Også verdt å merke seg er toppen på hetta, hvor det hvite Montblanc-emblemet er så overvokst at det nesten er på grensen til det vulgære. På mange måter er nok det passende med tanke på hvem pennen er inspirert av.

Voltaire (1995)

Voltaire framstår som en av de mer anonyme pennene i denne serien. Den har jevnt over et enkelt, men elegant design, aksentuert av en spektakulær hette med en gravert gullkrone på toppen og et forholdsvis solid bånd med motiver som skal lede tankene tilbake til Voltaires tid.

Alexandre Dumas (1996)

I likhet med Hemingway er Dumas-pennen basert på Montblanc 139, men den er langt mer utsmykket enn Hemingway-pennen.

Tre graverte gullsøyler går langs siden på pennen, og symboliserer de tre musketerene. Klipsen har også en kårde på seg, som et stikk (pun intended) til en av de mest populære romanene Dumas skrev.  

Den første versjonen av denne pennen som ble sendt ut på markedet hadde signaturen til Dumas’ sønn på hetta. Da feilen ble oppdaget tilbakekalte Montblanc dem og rettet opp feilen, men pennene med feil signatur har blitt yndede mål for samlere, og går stort sett til en høyere pris på eBay enn pennene med korrekt signatur.

Fyodor Dostoevsky (1997)

Hetta på Dostoevsky-pennen har en klips med en blå stein innsatt ytterst på tuppen, og den har to prominente bånd med inngraveringer som er inspirert av ornamentikk fra det russiske imperiet. De samme inngraveringene finner man langs hele den svarte pennekroppen også.

Edgar Allan Poe (1998)

Denne pennen har en veldig lang toppskrue, og rett nedenfor den kommer et kraftig klipsbånd som er dekorert med viktoriansk ornamentikk. Pennen i seg selv består av marmorert blå resin, hvilket gir den et mystisk preg som passer godt til forfatteren. Splitten har en ravn på seg, inspirert av det kjente diktet “The Raven”.

Marcel Proust (1999)

Kroppen på Proust-pennen er åttekantet, og laget i sølv, inngravert med motiver inspirert av de mest kjente verkene hans. Pennen har et klassisk utseende, men også med noen mer moderne elementer som gir en liten forsmak på pennene som skulle komme utover på 2000-tallet i denne serien.

Det er et lite skifte i designet på WE-pennene som begynner rundt århundreskiftet. Pennene som kom på nittitallet er for det meste basert på eldre Montblanc-modeller og -materialer, eller har i det minste en estetikk som leder tankene tilbake til fyllepennens gullalder på tjue-/trettitallet, mens pennene som har kommet etter 2000 har et mer moderne preg, et mer vågalt design, og en større lekenhet fra Montblancs side. Spesielt hettetoppen på denne pennen framstår som mye mer moderne enn noen elementer fra de tidligere pennene i serien. Mens koblingen mellom penn/forfatter var ganske subtil til å begynne med, begynte pennene gradvis å få flere detaljer, og mer konkrete hint om hvilke forfattere de var inspirert av. Dette blir bare mer og mer tydelig utover på 2000-tallet.

Friedrich Schiller (2000)

Det man først legger merke til med denne pennen er den nydelige hetta, som er laget av rav. Pennen i seg selv har et relativt enkelt design, uten mye detaljer, annet enn gullbåndet ved endeskruen, men hetta gjør opp for det. Den dype oransjefargen i ravet tilfører pennen noe nesten magisk, og gjør den til en av de mer attraktive pennene i serien, i mine øyne.  

Schiller-pennen er kanskje den siste av WE-pennene som peker mer bakover enn framover i tid, rent designmessig.

Charles Dickens (2001)

Dickens-pennen er laget i en litt ubestemmelig blå-grønn-grå farge, og med ei voldsom hette i sølv. Hetta er kanellert, og det får den til å fremstå nesten som en gresk søyle. Av alle Writer’s Edition-pennene er denne en av de som det er vanskeligst å finne noe særlig informasjon om, og hvor sammenhengene mellom de ulike designelementene og forfatteren pennen er inspirert av rett og slett er litt uklare. Man kan dog kanskje se noen vage hint til viktoriatidens England her hvis man legger godviljen til.

F. Scott Fitzgerald (2002)

En mer grasiøs og elegant penn enn denne skal man virkelig lete lenge etter. Her har Montblanc klart å skape en penn med et moderne utseende, men som likevel har en solid dose tjuetalls art deco i seg. Metallringene som går ut fra den hvite perlemoren i midtseksjonen, og zeppeliner-fasongen gjør dette til en utrolig vakker penn som hadde glidd rett inn på skrivebordet til Jay Gatsby i Fitzgeralds mest kjente roman.

Jules Verne (2003)

Verne-pennen har et nautisk tema, og er tydelig inspirert av “En verdensomseiling under havet”. Båndene er gravert slik at de kan oppfattes som tau, splitten har inngravert en gammel dykkehjelm, og kroppen er dekorert med guilloche-lakkering som skal forestille bølger. Guilloche er ikke en teknikk vi ser særlig ofte på Montblanc-penner, og det gjør denne pennen ganske unik, selv om utseendet på den ellers ikke er blant de mest minneverdige.

Franz Kafka (2004)

Kafkas penn henter inspirasjon fra en av hans mest kjente bøker, “Forvandlingen”. Pennen har ikke så veldig mange detaljer ved seg, men hovedtrekket med den er at den går fra å være rund ved splitten og hetta, og gradvis over til å være firkantet i den andre enden. Resultatet er et helt unikt design som sammen med det dyprøde, nesten gjennomsiktige materialet, og aksentene i sølv, gir denne pennen en enkel og stilren eleganse som går godt overens med tekstene til forfatteren den er inspirert av.

Miguel de Cervantes (2005)

Inspirert av “Don Quixote” er denne pennen utformet som en slags stilistisk vindmølle. Med den brune, marmorerte lakken og gullringene som aksentuerer de sju trinnene nedover pennen, har Montblanc nok en gang laget en penn med et helt unikt utseende. Klipsen går også i trinn, men i motsatt retning av resten av pennen, og det gir en fin effekt. Om ikke pennen i seg selv får deg til å tenke på vindmøller, er det også inngravert en vindmølle på splitten.

Virginia Woolf (2006)

Av de foreløpig 30 forfatterne som har vært representert i Writer’s Edition-serien er det faktisk bare to kvinner. Den første var Agatha Christie, og dette er den andre. Woolf-pennen henter mye inspirasjon fra romanen “Bølgene”, og det er lett å se i mønsteret som går nedover hele den svarte pennekroppen. Fasongen på pennen går også som en bølge, og gir den et feminint preg. Dette er hjulpet av den elegante klipsen, hvor det er innsatt en rubin. 

Jeg håper Montblanc etter hvert innser at WE-serien med fordel kunne hatt bedre kjønnsbalanse. Det har riktignok vært en mannsdominert bransje, men det er jo mange betydningsfulle kvinnelige forfattere å ta av også: Mary Shelley, Jane Austen, Sylvia Plath, Harper Lee, Brontë-søstrene for å nevne noen. Med det fokuset som har vært på kjønnsbalanse de siste årene, spesielt i vestlig kultur, synes jeg det er merkelig at Montblanc ser ut til å fortsette med kun mannlige forfattere i denne serien.

William Faulkner (2007)

Faulkner-pennen snur opp ned på balansen vi vanligvis ser mellom metall og resin i de fleste fyllepenner. Her er metallet samlet på midten av pennen, mens endene er i en svart-brun, glinsende resin. Det er definitivt et art deco-element her, i likhet med Fitzgerald-pennen, men mens Fitzgerald er mer sart og elegant, har Faulkner-pennen heller et snev av brutalisme i seg.

George Bernard Shaw (2008)

Denne pennen er inspirert av hovedpersonen i Shaws teaterstykke “Pygmalion”, Eliza Doolittle, som går fra å være en fattig blomsterpike til en overklassedame i løpet av stykket. Denne overgangen kommer fram i spillet mellom materialene i denne pennen, som gradvis går over fra blå-grønn marmorert resin til platinum via en rekke ringer som blir tykkere og tykkere.

Thomas Mann (2009)

Dette er enda en art deco-inspirert penn, som henter de fleste designelementene fra Manns roman “Buddenbrooks” fra 1901. Pennen er laget i svart resin, med kolonner av platinum som går langs kroppen, både på selve pennen og på hetta.

Mark Twain (2010)

Denne pennen ble lansert i forbindelse med hundreårsmarkeringen etter Mark Twains død. De bølgende graveringene på den mørkeblå pennen skal symbolisere strømmene i Mississippi-elven, og hetta er formet som skorsteinen på en dampdrevet elvebåt. Klipsen er inspirert av en munnharpe, som var et populært instrument i sørstatene på Mark Twains tid.

Carlo Collodi (2011)

Dette er uten tvil den mest utsmykkede hetta så langt i serien. Den er laget i mørk brun resin, med et ytre lag gull-overlegg som viser Pinocchio, en sommerfugl, en gresshoppe, og en hval, alle viktige karakterer i Collodis mest kjente bok.

Jonathan Swift (2012)

Swift-pennen henter sin inspirasjon fra romanen “Gullivers reiser” fra 1726. Den har tynne striper av palladium som skal symbolisere tauene som lilleputtene bruker til å binde fast Gulliver. Klipsen skal representere trappen som borgermesteren i Lilleputt bruker når han skal snakke med Gulliver, og toppen av hetta er inspirert av Gullivers trekanthatt.

Honoré de Balzac (2013)

De fleste pennene i Writer’s Edition-serien henter inspirasjon fra bøkene til forfatterne, men denne er i all hovedsak inspirert av selve forfatteren, og mer spesifikt, klesstilen hans. Endeskruen er basert på skoene hans, pennekroppen skal forestille en snippkjole, og klipsen med den turkise blomsten øverst er modellert etter den overdådig dekorerte stokken hans.

Det er en referanse til verkene hans her også. I 1836 begynte han å samle romanene sine under fellesbetegnelsen “Den menneskelige komedie”, som skildret klasseskillene i datidens Frankrike. Dette er representert gjennom de tre båndene på pennen. Øverst har vi det rikt utsmykkede klipsbåndet, som representerer adelen, lenger ned på hetta er det et mer dempet bånd som representerer borgerskapet, og i motsatt ende av pennen finner vi et helt enkelt bånd som står for de som er nederst på rangstigen.

Daniel Defoe (2014)

Defoe-pennen er inspirert av hans mest kjente bok, “Robinson Crusoe”. Pennen er laget i brun resin, og materialet ligner litt på treverk. Dette skal representere det at Crusoe må klare seg i årevis med enkle midler på øya han er strandet på. Dette er forsterket gjennom inngraveringene på ringene ved endeskruen og på hetta, som forestiller de grove stingene i klærne han måtte sy seg selv av materialer han fant. Den overordnede formen på pennen er inspirert av åren Crusoe bruker når han prøver å komme seg bort fra øya på en flåte han har laget.

Det kanskje mest iøynefallende ved pennen er klipsen, som er formet som en fjær. Den er inspirert av Robinson Crusoes papegøye, men man kan også dra en parallell til fjærpenner her, som var vanlige på Daniel Defoes tid. For å toppe det hele, er pennen utstyrt med en endeskrue og et hettebånd som er sirlig dekorert med den type ornamentikk man ofte kunne finne i bøker på 1700-tallet.

Leo Tolstoy (2015)

Denne pennen henter inspirasjon fra ulike aspekter ved Leo Tolstoys liv. Toppen av hetta er basert på en av søylene som prydet inngangen til eiendommen hans, og den klare blåfargen i endeskruen henter sin inspirasjon fra fargen på arbeidsværelset hvor han skrev de fleste romanene sine. Det håndhamrede metallet i pennekroppen skal symbolisere Tolstoys ideer om fysisk arbeid, samtidig som Tolstoy-familiens våpenskjold er inngravert i splitten.

William Shakespeare (2016)

Shakespeare-pennen skal, med inngraveringene som går nedover hele den hvite midtseksjonen, forestille en stilistisk fjærpenn, og pennen er sort og hvit for å symbolisere flaggene som teatrene heiset for å informere om hvorvidt de viste en komedie eller en tragedie. Enden på klipsen er inspirert av øreringen Shakespeare har i et av sine mest kjente portretter. Gullbåndet øverst og den oktagonale hetta er inspirert av arkitekturen på The Globe Theater, hvor mange av Shakespeares stykker ble urfremført. Det samme teateret er også gjengitt på splitten

Båndet som pryder bakenden på pennen er dekorert med symboler fra sju av de mest kjente stykkene til Shakespeare: en hodeskalle fra Hamlet, en krone fra Macbeth, en rose og dolk fra Romeo og Julie, og to sjakkbrikker fra King Lear, for å nevne noen.

Antoine de Saint-Exupéry (2017)

Antoine de Saint-Exupéry var en fransk flyger og forfatter. Han er kanskje mest kjent for barneboka “Den lille prinsen”, men denne pennen er mer inspirert av ham som pilot, og boka “Flyvere i natten” som kom ut i 1931. Pennen henter mange designelementer fra flytypen Caudron Simoun, som ble brukt mye som postfly i Frankrike i mellomkrigstiden, og som Saint-Exupéry fløy selv. Fargen på pennen skal symbolisere nattehimmelen over Argentina 1. November 1929, da Saint-Exupéry gjennomførte den første flygningen for selskapet Aeropostale Argentina. Metallet i pennen er inspirert av instrumentene i cockpiten på flyet hans.

Pennen har også en detalj fra “Den lille prinsen”: en stjerne inngravert på splitten. Montblanc har for øvrig kommet med flere andre penner de siste årene som er inspirert av nettopp “Den lille prinsen”.

Homer (2018)

Denne pennen henter sin inspirasjon fra historiene om Akilles og beleiringen av Troja, som man kan lese om i Homers “Iliaden”. Pennen er utformet som et stilistisk hestehode; en åpenbar referanse til den trojanske hesten, som gir pennen en unik fasong. Jeg tror dog at denne pennen vil være en bedre gave enn den trojanske hesten var. Klipsen skal symbolisere Akilles’ spyd. Utover det har pennen ornamentikk med motiver fra tradisjonell gresk keramikk.

Homer-pennen kom også i en mer eksklusiv utgave. Den generelle fasongen er den samme, men denne er rød, og med hestehodet uthevet i gull. Her er også hele hetta i gull.

Rudyard Kipling (2019)

Denne pennen kom i tre forskjellige utgaver. Grunnutgaven er i en farge som Montblanc kalte “Jungle Green”. Hetta er prydet med et ulvehode, som representerer ulveflokken som adopterte Mowgli i Kiplings mest kjente bok “Jungelboken”. Øverst på hetta er det et sitat fra Kiplings dikt “If”.

Går man et godt stykke opp i pris kan man finne en annen utgave av denne pennen. Også denne har jungelgrønn resin, men utenpå har den et gulloverlegg med tigerstriper som representerer Shere-Khan, hovedantagonisten i Jungelboken. I tillegg til ulvehodet finner vi også noen aper på hetta på denne utgaven.

Til sist har vi en supereksklusiv utgave som det er fryktelig vanskelig å finne noen som helst informasjon om. Den ble kun produsert i 70 eksemplarer. I stedet for jungelgrønn, er denne rubinrød, og med to-tone-overlegg i gull og rhodium. Tigerstripene er her byttet ut med en bambusskog. Her er det også satt inn en diamant på klipsen.

Victor Hugo (2020)

Da Montblanc skulle hedre den franske forfatteren Victor Hugo i fjor slo de på stortromma, og laget hele fire ulike versjoner.

Versjon 1 er sort, og med metalldetaljer i rhodium. De generelle linjene i pennen skal lede tankene til Notre Dame i Paris, som naturligvis var bakteppet for Hugos bok “Ringeren i Notre Dame”, og klipsen er også inspirert av rosevinduet i denne katedralen. bak klipsen finner man også en liten tegning av Jean Valjean fra “Les Misérables”.

Versjon 2 har et platinumoverlegg med gotiske elementer, og med rød lakk i bakgrunnen. Her ser vi også litt mer av rosevinduet i Notre Dame på hetta. Ellers er fangenumrene til Jean Valjean inngravert på hetta, samt et sitat fra Hugos “Les Contemplations”. Denne pennen kom i 1831 eksemplarer, etter året da “Ringeren i Notre Dame” først ble publisert.

Versjon 3 kom i 83 eksemplarer, etter alderen til Victor Hugo da han døde. Denne pennen er i transparent blå resin, med gulloverlegg, og fargene skal symbolisere Hugos interesse for akvarellmaling. På denne pennen finner vi også forfatterens initialer, slik de fremstår på trepanelet i huset hans.

Versjon 4 kom kun i åtte eksemplarer. Denne er laget i transparent sort resin, med et sortlakkert gulloverlegg. Her er det brukt en spesiell emaljeringsteknikk kalt Plique-à-jour for å få frem det spektakulære rosevinduet på hetta. Pennen har også diamanter innsatt rundt flere av ringene.

Arthur Conan Doyle (2021)

Også årets Writer’s Edition kommer i fire utgaver, og i år er det Sherlock Holmes-forfatteren Arthur Conan Doyle som står for tur. Årets utgaver er også så proppfulle av detaljer at det er vanskelig å vite hvor man skal starte, men la oss gjøre et forsøk på å oppsummere disse fire pennene:

Versjon 1 inneholder hovedsaklig referanser til Sherlock Holmes. Pennen er laget i blå-grå resin, som skal lede tankene over til et tåkelagt London nattestid. Mønsteret i pennen er inspirert av Sherlocks klær. Klipsen er utformet som et forstørrelsesglass, og hvis man kikker gjennom glasset ser man initialene “JB”, som står for Joseph Bell, mannen som Doyle baserte Sherlock på. Øverst på klipsen finner vi et oftalmoskop, som symboliserer Doyles bakgrunn som øyelege.

Versjon 2 kommer i 1902 eksemplarer, etter året da Doyles bok “Hunden fra Baskerville” ble utgitt. Når man kikker i forstørrelsesglasset øverst på klipsen, ser man silhuetten til den berømte hunden. Pennen har stort sett samme utforming som versjon 1, men er i stedet brunfarget, med en endeskrue i mørkt treverk, inspirert av mesterdetektivens ikoniske pipe. Også her finner vi det samme tweed-mønsteret som i versjon 1, men det er kombinert med elementer av et London-kart, hvor Victoria Street og Baker Street er tegnet inn.

Versjon 3 er inspirert av vinduene i Doyles hus. Pennen er laget i mangefarget gjennomsiktig resin, med et overlegg i hvitt gull. På pennekroppen utgjør metallet et detaljert over historiske London. Denne pennen har også elementer av Doyles interesse for det okkulte. Ringen rundt Montblanc-emblemet øverst på hetta kan skrus av, og representerer en siderisk pendel, som angivelig kan brukes til å kontakte ånder. På klipsen kan man folde ut et fullt fungerende forstørrelsesglass. Denne utgaven kommer i 97 eksemplarer, etter året da Doyles hus “Undershaw” ble bygd (1897).

Versjon 4 er den mest eksklusive utgaven, i kun åtte eksemplarer. Da Doyle var 20 år ble han ansatt som skipslege ombord i en hvalfangstskute som dro ut på et seks måneders tokt nord for Polarsirkelen. Pennen er derfor dekorert med isfjell i hvitt gull, over gjennomsiktig blå lakk som skal representere det iskalde vannet i polhavet. Hetteringen har sitatet “I came of age at 80º north latitude”, som Doyle skrev i dagboken sin den dagen han fylte 21 år. Klipsen i seg selv er ganske lik den på versjon 3, men øverst har den en kompassrose med en innsatt safir på midten. Øverst på hetta finner vi Montblanc-emblemet i diamanter, som seg hør og bør på en eksklusiv penn som dette.

Hva er din favoritt i Montblancs Writer’s Edition-serie, og hvilke forfattere synes du de skal la seg inspirere av i framtida?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.