Loading...
Søndagssplitten

Søndagssplitten – Gull fra arkivet – Del 3: “Til konfirmationen!”

Siden fyllepennene kom på markedet har de vært populære konfirmasjonsgaver. I anledning maidagene kommer derfor her et knippe relevante annonser og gaveideer for konfirmanten, som strekker seg helt fra 1898 og fram til 1989.

Det har kanskje ikke vært så vanlig å gi fyllepenner i konfirmasjonsgave de siste få tiårene, men med fornyet popularitet for disse pennene, og en gjenoppstått interesse for det analoge kan det jo tenkes at de dukker opp på flere gavebord i konfirmasjoner igjen framover. En god fyllepenn eller et pennesett med konfirmantens navn inngravert må vel fortsatt kunne anses som en fin og elegant gave.

Dette er en av de aller tidligste norske annonsene jeg har klart å finne for fyllepenner. Året var 1898, fyllepennen var fortsatt helt ny på markedet, og The Parker Pen Agentur i Akersgata 74 var kanskje det første norske firmaet som solgte denne nye pennetypen. Firmaet ble startet på senhøsten 1897, og var eid av Albertine Christensen, men det ble en kortlivet affære. Driften opphørte bare tre og et halvt år senere, sommeren 1901.
Denne annonsen fra 1922 viser en del av tingene det var vanlig å gi i konfirmasjonsgave den gang. Det har vel endret seg ganske mye de siste hundre årene.
Tornöe anbefalte fyllepenner fra Waterman’s eller blyantpenner fra Eversharp som konfirmasjonsgaver i 1930.
I 1937 var danske Penol godt i gang med sin penneproduksjon, og man kunne finne mange annonser for dette merket også i norske aviser.
Alt tyder på at Pan ikke var fullt så norsk i 1938 som denne reklamen gir inntrykk av. På 30-tallet ble alle bestanddelene i disse pennene etter sigende produsert i Mannheim i Tyskland, av selskapet Zahn, Leser & Co. Det var ikke før etter krigen at Pan begynte å produsere mer av pennene her til lands, og dermed ble en mer fullblods norsk pennefabrikk. Likevel, på 30-tallet tok altså Eberh. B. Oppi initiativ til å importere disse pennene, og de ble laget og merket spesielt for det norske markedet. Det var ingen norske fyllepennfabrikker enda på dette tidspunktet, så dette var vel det nærmeste man kunne komme en norsk penn. Les mer om Pan og Eberh. B. Oppi her.
Året var 1939, og Osmia var – om ikke den mest populære pennen på det norske markedet, så i hvert fall godt kjent. Jeg er litt usikker på akkurat hvilken modell som er avbildet i annonsen, men det kan være en Osmia Progress. De ble lansert i 1935, og hadde en fyllemekanisme som minner mye om Parker Vacumatic, hvor man pumper en membran opp og ned i pennen for å dra opp blekket fra flaska. Disse pennene hadde et ganske karakteristisk utseende, hvor penneskaftet var todelt, og den nederste halvdelen var et blekkvindu. Faber-Castell hadde så smått begynt sin overtakelse av Osmia i 1935, en prosess som gikk gjennom flere år, og ikke ble fullbyrdet før i 1951.
I hine hårde dager fikk man tydeligvis kjøpt både tobakk og fyllepenner på sportsbutikker! Mannen på den medfølgende tegningen ser jo også riktig så sporty ut… Reynolds laget riktignok ikke fyllepenner, i hvert fall ikke i Norge, men begrepet “kulepenn” var ikke ordentlig etablert enda her til lands. Denne annonsen sto på trykk i september 1948. Da var Norsk Reynolds på høyden, og solgte kulepenner så det sang etter. Bare noen få uker senere ble daglig leder i Norsk Reynolds, Rolf Ragnar Lie, arrestert under mistanke om å ha unndratt fiendtlig formue fra registrering etter andre verdenskrig, og det var bare den første av mange skandaler rundt denne fabrikken som skulle komme fram i media over de neste par månedene. Fabrikken ble avviklet 3. desember samme år. Les mer om Reynolds her.
Denne annonsen fra 1951 er en av ganske få annonser jeg har klart å finne for de norskproduserte OMON-pennene. OMON ble startet opp av optiker Martin O. Nielsen i Bergen vinteren 1949, og produserte trolig penner i bare to-tre år før de la inn årene. Les mer om OMON her.
Annonse for Montblanc-penner fra 1958. Montblanc ble startet opp i Hamburg i 1906, under navnet Simplizissiumus-Füllhalter. De tok i bruk den sekskantede stjernen som symboliserer toppen av det kjente fjellet allerede i 1913, men skiftet ikke offisielt navn til Montblanc før i 1934. Med tanke på populariteten til disse pennene opp gjennom årene, er det overraskende lite reklameannonser å finne for dem her i landet.
Reklameannonse fra 1958. Det står ikke hvilke Pelikan-penner denne forhandleren hadde inne, men det er vel naturlig å anta at han i hvert fall hadde en del Pelikan 400-penner, som ble lansert i 1950, og raskt ble veldig populære. Ellers ble P1 – Pelikans svar på Parker 51 – lansert i 1957. Begge ville nok gjort seg godt som konfirmasjonsgaver.
Disse to siste annonsene er fra henholdsvis 1979 og 1989. Den fra 89 er også den siste annonsen jeg har klart å finne i avisarkivet på Bokhylla.no som spesifikt anbefaler en penn i konfirmasjonsgave.

Har du fått fyllepenn eller andre typer penner i konfirmasjonsgave selv? Og har du noen gang gitt bort penner i konfirmasjonsgave til andre? Hva synes du om penner som konfirmasjonsgaver i dag?

Les også

Søndagssplitten – Gull fra arkivet – Del 1: “I pakt med teknikkens utvikling”
Søndagssplitten – Gull fra arkivet – Del 2: Gaven fra “henne”

Tittelbilde: Konfirmanter i Sulitjelma i Fauske i 1927. Bildet sto på trykk i Nordlands Framtid 21. oktober 1987.

Print Friendly, PDF & Email
Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.