Loading...
Søndagssplitten

Søndagssplitten – Fedrelandssangen, og 22-åringen som skrev den

Visste du at “Ja, vi elsker” ikke formelt ble definert som Norges nasjonalsang før i 2019? Eller at komponisten som skrev melodien bare var 22 år gammel? Eller at teksten opprinnelig ble skrevet for å hedre en ny konge som var både nummer 4, OG nummer 15 i rekken? I anledning 17. mai skal vi se litt nærmere på historien bak nasjonalsangen vår.

Teksten til Ja, vi elsker sto første gang på trykk 1. oktober 1859 i Aftenbladet. Tittelen var den gangen Norsk Fædrelandssang, og Bjørnstjerne Bjørnson hadde skrevet den til ære for den norsk-svenske kongen Karl IV, som hadde kommet til makten i juli samme år.

Kong Karl IV.

Kong Karl var den fjerde norske kongen med dette navnet, men i Sverige hadde de hatt hele fjorten tidligere Karler på tronen. Dermed var han kjent som Karl XV i Sverige. Kong Karl var en populær konge i Norge, i hvert fall til å begynne med. Han var også kunstnerisk anlagt, og både malte og skrev dikt.

Rikard Nordraak, avbildet i 1861.

Fire år etter at diktet stod på trykk første gang, fikk Bjørnstjerne Bjørnsons fetter, Rikard Nordraak, oppgaven med å komponere en melodi til sangen. Nordraak var 22 år, og en svært lovende komponist. Han var en nær venn av Edvard Grieg, som var ett år yngre enn ham, og kan også ha vært en av personene som inspirerte Grieg til å skrive musikk basert på norsk folkemusikk.

Et eksempel på Rikard Nordraaks håndskrift, her i et brev til hans forlovede, Marie Lund, i november 1861.

Den unge komponisten skrev musikk til mange av Bjørnsons tekster, så han var nok et naturlig valg til å lage melodien til denne nye sangen. Nordraak jobbet med sangen høsten 1863, og den ble urfremført på Eidsvoll under 50-årsmarkeringen for den norske grunnloven 17. mai 1864. Den ble da sunget av mannskoret Den Norske Studentersangforening, under ledelse av Johan Didrik Behrens.

Fram til 1864 var det Sønner af Norge, av Henrik Anker Bjerregaard og Christian Blom, som ble regnet som Norges nasjonalsang. Den hadde vunnet en nasjonalsang-konkurranse i 1820, men Ja, vi elsker ble raskt så populær at den i praksis tok over som vår fremste nasjonalsang mer eller mindre umiddelbart etter urfremførelsen.

De originale håndskrevne notene av Rikard Nordraak.

Rikard Nordraak fikk dessverre ikke oppleve selv hvilken status sangen hans skulle få. Bare to år etter at den ble framført første gang, døde komponisten av tuberkulose, 24 år gammel. Han var student i Berlin da han ble syk, og ble dermed også gravlagt der.

40 år senere, i 1906, ble det satt opp en stor bauta over Nordraaks grav i Berlin. Bjørnstjerne Bjørnson holdt en lang og følelsesladet tale under avdukingen, og uttalte da følgende om Ja, vi elsker:

Vor Fædrelangssang er et lidet, fredsælt Folks; men synges den i Farens Stund, da staar Selvhevdelsen pansret i hver Linje. […] Naar man synger den, er det som naar en ser opefter et Fjeld; Brystet utvider sig uvilkaarligt med det samme. Energien ildnes af den, Samfølelsen luer stærkere naar den er sunget. […] Ingen Fædrelangssang er så moderne som vor. De fleste er jo fra Tider, da Folkene ikke var fri, der er noget indeklæmt i dem, en Klage, en Trussel; de gjør et melankolsk Indtryk eller et oprørsk, eller den er den rene Idyl. Men denne vaar er aaben og fri som Dagen, den stiger uden Trussel, den er selvhævdende uden Skryt. Den forløser i Toner uden Overdrivelse og uden Sentimentalitet.

Bjørnstjerne Bjørnson taler under avdukingen av bautaen på Rikard Nordraaks grav i Berlin, 17. mai 1906.
Bjørnstjerne Bjørnsons tale i verseform. Talen sto på trykk i Nordre Trondhjems Amtstidende 16. mai 1925.

På sensommeren 1925 ble det satt i gang et initiativ for å få Rikard Nordraaks levninger hjem til Norge. Oslo kommune donerte gravsted ved siden av Bjørnstjerne Bjørnsons grav på Vår Frelsers gravlund, og det ble satt i gang en innsamlingsaksjon til en minnestein. 27. september samme år kom kisten med Richard Nordraak endelig hjem.

Gravfølget da Rikard Nordraaks kiste kom til Oslo i 1925.

Gula Tidend beskrev gravferden slik dagen etter:

“Med utlandstoget kl. 11,32 i fyremiddag kom Richard Nordråks si kista til Oslo. Jarnvegsstationen var for høvet prydd med flag og grønt. Ei rekkja songlag var frammøtte under merki sine. Dessuten såg ein representantar for kommuna, framskotne menn innan musikklivet vårt, forfattarar og teaterfolk. Då toget gleid inn på stationen spela divisionsmusikken Taylors song.

Kista som var dekkt med norske flag og rikt blomeprydd vart sett på perrongen og songaren Alf Due heldt ein stutt tale. På vegner av byen tala viseordføraren dr. Galtung, som gav uttrykk for den gleda byen kjende ved no å ha taka imot den store toneskalds jordiske leivnader. Oslo med varm umsut verna um Richard Nordråk si grav.

Nordraaks kiste blir løftet inn i likvognen, 27. september 1925.

Eit songkor song Ja, vi elsker, deretter vart kista bori ut til likvogni. Etter vogni fylgde den store lyden som var møtt fram. På vegen til Vor Frelsers Gravlund spela divisionsmusikken Ja vi elsker. I dei gatorne der likfylgjet gjekk framum hadde store menneskjemengder samla seg, og dei stod berrhovda medan likvogni gjekk framum.

På Vor Frelsers Gravlund stellte divisionsmusikken seg upp like ved gravi og medan dei spela “Syng mig hjem” vart kista sett ned ved den opne gravi. Sokneprest Lunde heldt ein gripande tale og lagde ned ein laurberkrans på kista idet han lyste fred yver Richard Nordråks minne. Medan Ja, vi elsker var sunge vart kista sett i gravi.”

Rikard Nordraaks gravstein på Vår Frelsers gravlund.

Ja, vi elsker ble faktisk ikke formelt vedtatt som Norges nasjonalsang før i desember 2019. På initiativ fra Morten Wold i FrP vedtok Stortinget først da å gjøre sangen til vår offisielle nasjonalsang. Det hadde da vært debattert i noen måneder om man skulle endre teksten til å bli mer dagsaktuell, eller til og med finne en annen nasjonalsang, men disse argumentene ble møtt med stor motstand. Selvfølgelig skulle man ikke bytte ut Ja, vi elsker! Bare det at sangen i praksis var vår nasjonalsang i over 150 år uten noe formelt vedtak fra myndighetene sier mye om hvor populær den er – og har vært – helt siden den ble skrevet.

Bjørnstjerne Bjørnson reviderte teksten i 1869, og da ble dette verset fjernet. I tillegg la han til tre nye vers (vers 5, 6 og 8).

Norge og verden fikk dessverre aldri se det fulle potensialet til Rikard Nordraak. Hvilken status ville han hatt i dag om han fikk leve lenger? Ville han blitt like stor som den jevngamle vennen Grieg? Eller ville vi fortsatt først og fremst husket ham for melodien til Ja, vi elsker? Denne lille melodien har for alltid meislet ham inn i norgeshistorien, og gjort ham til en nasjonalskatt. Det er ikke noe dårlig ettermæle for en som aldri rakk å komme ordentlig i gang med livsgjerningen sin.

Den originale teksten fra 1859.

Synes du forresten nasjonalsangen vår er vanskelig å synge? Det er ikke så rart, i så fall. Melodien spenner nemlig over én og en halv oktav. De fleste av oss (som ikke er trente sangere) har et stemmeleie på mellom 1,5 og 2 oktaver, hvilket betyr at vi skal være veldig heldige med akkurat hvilken toneart vi synger i hvis vi skal klare hele Ja, vi elsker uten å enten måtte skifte oktav underveis eller gå opp i falsett-/hodeklang-registeret. Mitt tips hvis du synes de høye tonene er vanskelige: rett deg opp i ryggen, få haka opp så du har klare luftveier, ta et skikkelig magadrag og syng med stor kraft og patriotisk gusto! Da skal du se at de høye tonene blir langt mer overkommelige.

Jeg ønsker alle bloggens lesere en riktig god 17. mai-feiring!


Kilder

Wikipedia – Rikard Nordraak
Store norske leksikon – Rikard Nordraak
Store norske leksikon – Ja, vi elsker dette landet
Store norske leksikon – Karl 4. (av norge og Sverige)
Aftenbladet, 01.10.1859 – “Norsk Fædrelandssang”
Rikard Nordraak – “Afsendte breve fra Richard Nordraak. Berlin 9de November 1861…”
Nordre Trondhjems Amtstidende, 16.05.1925 – “Bjørnstjerne Bjørnsons tale”
Bergens Aftenblad, 02.09.1925 – “Richard Nordraaks kiste til Oslo”
Bondebladet, 02.09.1925 – “Richard Nordraak si kista vert flytta heim frå Berlin”
Gula Tidend, 28.09.1925 – “Richard Nordraak heime att”
VG, 05.06.2019 – “Bør “Ja, vi elsker” være nasjonalsang?”
Dagbladet, 14.11.2019 – “Nå er det klart: «Ja, vi elsker» er Norges nasjonalsang”

Print Friendly, PDF & Email
Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.