Loading...
Søndagssplitten

Søndagssplitten – Begrensninger

Jeg leste nylig et innlegg på Peneconomics.com om det å sette et tak på hvor mange penner man vil ha i samlingen sin. Dette både for å få større glede av hver enkelt penn, og ikke minst for å unngå unødvendige innkjøp. Artikkelforfatteren satte et tak på ti penner, og hver gang han fant en ny penn han hadde lyst på måtte han vurdere ikke bare om han hadde råd til å kjøpe den, men også om han var villig til å kvitte seg med en av pennene i samlingen sin for å rydde plass til en ny.

Dette fikk meg til å tenke litt. Jeg tror ikke jeg er klar til å gjøre noe tilsvarende selv, men HVIS jeg skulle ha begrenset samlingen min til ti penner, hvilke penner hadde jeg tatt vare på?

Før jeg svarer på mitt eget spørsmål er jeg nødt til å presisere et par ting angående pennesamlingen min. Jeg vil nemlig egentlig si at jeg har tre separate samlinger, og de tre samlingene må behandles forskjellig i denne sammenhengen:

  1. Pan – Pan-samlingen min er nettopp det: en samling, og den inngår i mitt eget beskjedne “museum” over norsk pennehistorie. Dette er ikke penner jeg bruker så veldig mye, men som jeg verdsetter høyt som samleobjekter. Det er heller ikke en del av samlingen det vil være aktuelt å redusere i noen særlig grad. Tvert i mot! Når jeg kommer over en Pan-penn til salgs gjør jeg det jeg kan for å innlemme den i samlingen, og jakten på Pan-penner har etter hvert blitt en viktig og morsom del av fyllepennhobbyen for meg. Jeg føler også at jeg lærer mer og mer om historikken til dette merket for hver penn jeg får tak i.
  2. Referansepenner – som penneblogger er det ofte fint å kunne sammenligne penner jeg omtaler med kjente modeller som så mange som mulig av leserne mine har erfaringer med selv. Dette gjelder penner som Lamy Safari, TWSBI Eco, Pilot Metropolitan, Caran d’Ache 849, Noodler’s Konrad m. fl. Dette er ikke penner jeg bruker mye til vanlig, men som jeg føler er viktige å ha tilgang til for å kunne skrive bloggen og være en ressursperson i fyllepennmiljøet.
  3. Penner til vanlig bruk – Penner jeg bruker til vanlig, og som jeg har primært som skriveredskaper og ikke samleobjekter.

Jeg tenker at det først og fremst er punkt 3 dette innlegget bør handle om, nemlig pennene jeg faktisk skriver mye med, og bruker til daglig. I skrivende stund har jeg rundt 40-50 penner som inngår i denne kategorien, og jeg tror nok det kunne vært mulig (og kanskje til og med smart) å redusere dette antallet noe. Hvis jeg bare kunne beholde ti av disse pennene, tror jeg etter mye tenking og overveiing at det måtte ha blitt disse:

Fra venstre til høyre:
1. Visconti Homo Sapiens Bronze Age
2. Montblanc Writer’s Edition Dumas
3. Montegrappa Extra 1930 Shiny Lines/Dove
4. Conklin Mark Twain Limited Edition Blue/Rose Gold
5. Pelikan M800 Stone Garden
6. Visconti Homo Sapiens London Fog Limited Edition
7. Visconti Divina Elegance Midi Black/Silver
8. Leonardo Momento Zero Rosewood Ebonite
9. Aurora 88 Yellow Limited Edition Flex
10. Esterbrook Estie Tortoise

Jeg har prøvd å rangere lista med pennene jeg liker best på toppen. Hvis jeg skulle byttet ut noen av dem hadde jeg med andre ord startet med de som er nederst på lista.

Dersom man følger systemet med at man alltid må kvitte seg med en penn hvis man vil ha en ny vil man også oppnå noen andre fordeler:

  • Man fornyer samlingen i stedet for å utvide den. Det gjør det lettere å bestemme seg for hvilken penn man skal skrive med, og det gjør at samlingen hele tiden holder seg “fersk”. Hvis man går lei av en penn kan man jo bare bytte den ut i en ny.
  • Man slipper å investere så mye penger i nye penner. Ettersom man må selge en penn når man kjøper en ny vil salget kunne delfinansiere den nye pennen. Dette vil på sikt kunne gjøre det lettere å kjøpe penner i høyere prisklasser dersom man ønsker det, og selve pennesamlingen blir en måte å spare seg opp til nye penner på.
  • Man verdsetter hver enkelt penn i samlingen høyere, ettersom man er nødt til å ta mye mer bevisste valg rundt hvilke penner man tar vare på, og hvilke man kvitter seg med, samtidig som man alltid må gjøre en prioritering mellom to penner.

Som jeg skrev tidlig i dette innlegget er jeg ikke klar til å redusere samlingen min så drastisk som dette, men det er likevel en interessant tanke. Jeg tror også det er sunt å sette seg ned en gang i blant og vurdere hva slags verdi pennesamlingen har for deg, hvilke penner man kan se for seg at man egentlig ikke trenger, og hvilke man aldri kunne ha kvittet seg med. Og man kan jo alltids følge det samme prinsippet, men sette et annet antall. Noen klarer seg sikkert helt fint med bare fem penner (eller til og med bare én!), mens andre vil være mer komfortable med å sette et tak på 20 eller 25 penner. Selv vil jeg ikke spesifisere et tak på antall penner i denne omgang, men tenker at det kan være en grei ordning at jeg selger en penn for hver nye penn jeg kjøper. Det tiltaket alene vil nok føre til færre spontankjøp, og at jeg vurderer litt mer nøye før jeg kjøper en ny penn hvor lyst jeg faktisk har på den.

Ellers holder jeg jo faktisk på og tynner ut samlingen litt, og noen av pennene mine ligger til salgs i nettbutikken, så de som måtte være nysgjerrige på det må gjerne ta en titt der.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *