Loading...
Søndagssplitten

Søndagssplitten – 10 ting jeg hater med fyllepenner

Altså, jeg elsker fyllepenner, men av og til er det aspekter med dem jeg ikke liker så godt. I dette innlegget skal jeg derfor være en surmaga sutrekopp. Her er ti ting jeg hater med fyllepenner!

1. At de er kresne på papir

Alle som har prøvd å skrive med fyllepenn på vanlig kopipapir (som ofte kan være det eneste tilgjengelige papiret på jobb, for eksempel), vet at det ikke alltid fungerer så godt. Det kan både fjære og blø gjennom. For ikke å snakke om hvis man er dum nok til å prøve å løse kryssord eller sudoku i en avis med fyllepenn. Veldig mange av de mer ordentlige notatbøkene på markedet er heller ikke særlig fyllepennvennlige, og mange fyllepennbrukere må bruke ganske mye tid og penger på å lete seg frem til bøker og papirtyper som fungerer for dem.

2. At de ikke alltid skriver som de skal

Enkelte fyllepenner er notoriske på dette. I det ene øyeblikket skriver de helt fint, og i det neste kommer det ikke blekk i det hele tatt. Eller så drypper blekket ut av pennen. Og de fleste som har holdt på med fyllepenner en stund har vel opplevd å kjøpe en ny penn som ikke skriver som den skal. Kanskje streken er ujevn, eller den er litt av og på. Kanskje splitten skraper. Kanskje det ikke kommer blekk med en gang man setter spissen mot papiret. Kanskje streken deler seg og lager to parallelle streker (togskinner) på arket så snart man flekser splitten ørlitegrann. Utrolig irriterende!

3. At de er ømfintlige for trykkforskjeller

Ved høydeforskjeller (for eksempel når man er ombord i fly), eller temperaturforskjeller, kan luften inne i en fyllepenn utvide seg eller trekke seg sammen, og dette kan føre til problemer med blekkflyten. På fly kan det for eksempel lett føre til at pennen plutselig gulper ut noen dråper blekk.

4. At de må vaskes

Fyllepenner må vaskes en gang i blant. Dette gjelder spesielt hvis man skal bytte blekk, men om man bruker det samme blekket gang på gang må man også av og til skylle gjennom pennen med rent vann for å unngå at den går tett. Noen penner er også ganske tungvinte å vaske, og vanskelige å få helt rene.

5. At man ikke kan prøve dem før man kjøper dem

I de aller fleste tilfeller har man ikke muligheter til å prøve en fyllepenn før man kjøper den. Ja, det finnes enkelte fysiske butikker som lar deg dyppe pennen i blekk og kjenne hvordan den skriver, og hvordan den ligger i hånda, men det er langt mellom disse butikkene, og for det meste må man kjøpe penner uten stort mer enn noen bilder og en produktbeskrivelse å gå på. Da er det ikke alltid så lett å vite om en penn vil være den rette for akkurat deg.

6. At de koster mye

Selv de billigste fyllepennene er stort sett dyrere enn de fleste andre typer penner. For ikke å snakke om hvis man legger sin elsk på mer eksklusive penner. Og blir man først hekta på fyllepenner, ja, da er det lett å kjøpe over evne.

7. At de ikke tåler så mye

Dette varierer naturligvis fra penn til penn, men enkelte fyllepenner kan ha veldig lett for å sprekke. Kommer man i skade for å miste dem i gulvet eller noe sånt, er det en reell fare for at pennen blir ødelagt og ikke kan brukes. For ikke å snakke om hvis man er uheldig og dunker borti splitten slik at man bøyer den. Det skal ikke rare støtet til før man ødelegger splitten slik at den ikke skriver lenger.

8. At det er så få butikker som selger dem

Hvis man vil kjøpe fyllepenner fra en fysisk butikk må man ofte lete lenge, og de fleste butikkene som har fyllepenner har ikke noe spesielt godt utvalg. De selger gjerne kun ett merke. Dermed må fyllepennentusiaster vanligvis ty til nettbutikker for å utvide samlingen sin. Det fungerer i og for seg fint, det, men det er vel flere av oss som savner å kunne gå i en butikk og kikke.

9. At det tar tid før blekket tørker

Fyllepennblekk tørker ikke umiddelbart. Er du uheldig og drar hånda over det du nettopp har skrevet, kan du risikere å dra blekket utover. Hvis du blar om med en gang du har skrevet ut en side i en notatbok, hender det at blekket smitter over på motsatt side. Dette er spesielt en utfordring i Hobonichi-bøkene, som har glatt Tomoe River-papir. Fantastiske bøker, og nydelig fyllepennvennlig papir, men hvis man skal sette inn ting i kalenderen som går over flere dager, må man ta hyppige pauser før man kan bla om mens man venter på at blekket skal tørke, eller bare godta at det blir en del søl i boka. Eventuelt bruke trekkpapir, men det er jo heller ikke superpraktisk.

10. At de tiltrekker seg oppmerksomhet

Du skal ikke sitte mange ganger med fyllepenn i møter på jobb før du blir “fyllepennpersonen” i kollegiet. Så fort det er gruppearbeid eller andre typer aktiviteter der man plukker ut en person på gruppa til å notere på vegne av alle sammen (og deretter lese opp notatene i plenum), forventes det at fyllepennpersonen gjør det, uansett om du har lyst eller ikke. Folk går også automatisk ut fra at du driver med kalligrafi når du skriver med fyllepenn, av en eller annen grunn. Av og til er det gøy med oppmerksomhet, men andre ganger vil man bare sitte anonymt i mengden. Da er ikke fyllepenn nødvendigvis veien å gå.


Fyllepennlivet er altså ikke alltid en dans på roser, men vi kan vel alle være enige om at fordelene veier opp for ulempene, og det med god margin. Og man kan jo ikke alltid bare velge minste motstands vei heller. Det har en verdi å gjøre ting litt mer upraktisk og tungvint for seg selv. Da setter man ofte mer pris på både prosessen og resultatet.

Men nå lurer jeg på: hva er det DU liker minst med fyllepenner?

Print Friendly, PDF & Email
2 comments
Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.