Loading...
Nylig fylt

Nylig fylt – 2. juni 2020

Som vanlig er det første tirsdagsinnlegget i måneden et nylig-fylt-innlegg, og denne gangen har jeg muligens gått litt amok i blekkskuffen. I forrige måned gjorde jeg et poeng ut av å bruke blekk jeg ikke har brukt på en stund, og at ikke to penner skulle ha blekk av samme merke. Denne gangen tenkte jeg derfor det kunne være fint å gjøre det stikk motsatte, og kun ha blekk fra samme serie.

Jeg tenkte videre at det kunne være fint å rett og slett bruke hele blekkserien, når jeg først holdt på. Dermed var mulighetene begrenset til de blekkene jeg har fullt sett med. Diamine Music, Diamine Flower, Monteverde Sweet Life og J. Herbin 1670 var alle alternativer her, men jeg fant til slutt ut at jeg heller ville slå på stortromma og gå for Pilot Iroshizuku.

Jepp! Hele standardserien i Iroshizuku er på 24 blekk. Dermed måtte jeg fylle 24 penner. Jeg har ikke hatt så mange penner fylt på veldig lenge nå, ettersom jeg vanligvis prøver å begrense meg til rundt ti penner. Jeg kommer nok til å angre på dette den dagen de skal vaskes, men fredag kveld satt jeg og fylte dem, og testet dem. Jeg skrev noen ord med hver av dem, og hadde rett og slett en skikkelig fin kveld.

Det er veldig gøy å ha så mange valgmuligheter når jeg skal skrive nå. Her ligger det 24 penner med fantastiske blekk, og bare klør etter å bli brukt. Det får meg til å skrive mer enn jeg normalt gjør, og det er jo kjempebra! Iroshizuku-blekkene er dessuten eksepsjonelt veloppdragne, og får frem de beste egenskapene i alle pennene. Det er også veldig gøy å ha alle disse blekkene tilgjengelige i en penn når som helst. Det gir meg et nytt overblikk over blekkene (eller et overblekk, hø-hø…), og hvordan fargesammensetningen er i denne serien.

Jeg synes for eksempel at den er litt tung på blå blekk. Samtidig savner jeg en mørk lilla, og kanskje en rødfarge til. Momiji er det nærmeste man kommer rødt her, men den er definitivt på grensen til rosa, mens Fuyu-gaki er oransje-rød. Noen av blåfargene er litt for like hverandre. Kon-peki og Ama-iro er f. eks. veldig like (Kon-peki er kanskje litt blassere enn Ama-iro). Ellers har jeg egentlig fått bekreftet at Ku-jaku er favoritten min, mens Fuyu-syogun er den jeg liker minst. Lysegrå blekk er rett og slett ikke noe fint, synes jeg, men den har sin plass i serien den også. Ellers er Tsuki-yo og Fuyu-gaki hyggelige overraskelser. Dette er blekk jeg aldri har brukt så veldig mye, men som jeg i denne sammenhengen ser at jeg liker veldig godt. Det samme gjelder egentlig Ama-iro, mens Tsukushi, som jeg tidligere har omtalt som et av favorittene, blir mer anonymt sammen med de andre blekkene i serien. Jeg er ikke spesielt glad i grå eller rosa blekk, men synes egentlig både Kiri-same og Tsutsuji er ganske fine. Ellers har jeg endelig funnet et blekk som jeg synes fungerer godt i Montegrappa Extra 1930 Shiny Lines/Dove-pennen min, nemlig Asa-gao, som er en mørk og kraftig blåfarge.

En ekstra bonus er at jeg nå også får brukt en del penner jeg vanligvis ikke prioriterer når jeg setter en større begrensning på hvor mange jeg skal fylle. Det er for eksempel lenge siden sist jeg brukte penner som Visconti Divina Elegance, Montegrappa Mosaico Barcelona, Caran d’Ache 849 og Pilot Falcon, men nå har jeg gjenoppdaget disse, og selv om de ikke er blant de absolutte favorittpennene mine, har hver av dem noen kvaliteter som gjør det verdt å bruke dem mer enn jeg gjør til vanlig.

Jeg har alltid syntes at Iroshizuku-blekkene har en slags sommerlighet over seg. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er en letthet i dem som gjør dem til perfekte blekk å innlede sommeren med. Jeg blir glad av å skrive med disse blekkene!

Her er noen flere bilder:

Hva skriver du med for tida?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.