Loading...
GjesteinnleggKjartaniske vers

Kjartaniske vers – Hva er meningen med livet?

Det er påske i koronaens tid. Kanskje er det den rette anledningen til å ta tak i spørsmålet: Hva er meningen med livet? Jeg liker å stille spørsmålet på en litt annen måte: Hvordan skape mening i livet? Det er gledelig å oppleve at mange bidrar med gode svar i disse dager. Det blir spilt inn amatørdansevideoer fra badet og stuen til “I’m still alive”, naboer har konserter for hverandre fra balkongen, vi handler for hverandre og vi er sammen på Facetime og Skype.

Det er likevel noen som bekymrer seg for hva de skal finne på om koronakrisen varer lenge. Kjeder du deg? Har du ikke funnet et meningsfylt prosjekt å ta tak i? Syns du at konsert fra balkongen og musikkvideo på Facebook er utenfor din komfortsone? Jeg kan glede deg med at jeg har forslag til noen vakre alternativer. Dette er prosjekter som åpner for dypere refleksjoner gjennom enkle handlinger. Det dreier seg selvfølgelig også om en mulighet til å forbedre håndskriften og få dypere innsikt i både skriveredskaper og kvalitetsarbeid. Ønsker du å sette varige spor etter deg? Forslagene mine vil vekke beundring i generasjoner. Blir du litt nysgjerrig? Er du klar for en utfordring? Det er ingen grunn til å kjede seg.

Som vanlig vil jeg gi leseren mulighet til å lære noe nytt med både hodet og hendene. Jeg kommer til å ta tak i spørsmål du kanskje ikke stiller deg en gjennomsnittsdag. En av mine trofaste lesere, Kirsten O. Ulveseter, bekrefter nettopp dette i en kommentar på Facebook til et tidligere innlegg: «Dette har eg lurt på utan å vite at eg lurte på det 😉»

Om du er fast leser av The Durango Herald, fikk du, 10. mai 2013, sikkert med deg historien om hvordan den aidssyke pensjonisten Phillip Patterson en dag bestemte seg for å skrive hele Bibelen for hånd. Patterson hevder han ikke er spesielt religiøs, men at utfordringen grep han. Til dem som ikke er abonnenter av avisen, kan jeg tilføye at Bibelen inneholder ca. 788.000 ord. Til sammenligning er en av de tykkeste bestselgerne du kan få kjøpt, Ken Folletts “Pillars of the Earth” fra 1989, på litt over 400.000 ord. For å være mer leservennlig og håndterlig, ble den på norsk solgt som to bøker med titlene “Stormenes tid” 1 og 2. Gigantboken til Ken Follett er på ca. 1000 sider.

Den endelige håndskrevne teksten til Patterson ble 2400 sider. Han skrev seks til åtte timer om dagen. Han slet ut 496 tusjpenner. Han brukte fineliner tusjpenner av typen Sakura Pigma Micron. Tar du først fatt på en slik oppgave er det lurt å bruke blekk med arkivkvalitet. Arbeidet tok fire år. Han begynte i 2009. Det komplette verket, som til slutt ble på åtte bind, var ferdig i 2013. Fra 2007 til 2009 gjorde han i tillegg et forprosjekt. Han skrev da de fem mosebøkene for hånd for å teste ut teknikker og utstyr. Patterson forteller (min oversettelse): “Jeg hadde ikke forestilt meg at det hele skulle bli så vakkert, eller at det skulle bli så energigivende, spennende og langt.” Han sier også at han etter hver skrivedag kjente ro og tilfredsstillelse.

Her har jeg skrevet de første 110 ordene av 1. Mosebok. Bare en skrivefeil.

La meg utdype hvilken ekstrem oppgave Patterson gjennomførte. I 1998 bestilte Saint John’s Abbey and University en bibel av den kjente kalligrafen Donald Jackson. Jackson fikk i oppgave å produsere en komplett håndskrevet bibel. Den skulle i tillegg være illustrert for hånd. Bibelen bærer i dag navnet The Saint John’s Bible. Bibelen til Jackson er siden velsignet av paven. Det hevdes at dette var en av de første håndskrevne biblene som var bestilt av et benediktinsk kloster på over 500 år. Bibelen ble ferdig i mai 2011. Den tok 13 år å fullføre for en profesjonell kalligraf. Phillip Patterson var til sammenligning en aidssyk pensjonert interiørdesigner som ble utfordret av sin muslimske kjæreste. De hadde hatt en diskusjon om hvordan det i enkelte muslimske miljøer var tradisjon for å håndskrive sitt eget eksemplar av Koranen. Kjæresten lurte på om det fantes kristne som gjorde det samme med bibelen. Patterson kjente at dette var en utfordring han fikk lyst til å ta tak i. Han ante ikke hva han gav seg ut på. Han skrev hele Bibelen med tusj på akvarellpapir på kun fire år.

Om du nå kjenner deg inspirert til å gå løs på ditt eget megaprosjekt, tenker jeg at påskeaften er en ideell dag å begynne. Har du undret deg over hvordan munkene maktet å kopiere bibelen for hånd? Nå kan du få anledning til å oppleve det selv. Egentlig handler det bare om å få ned ett og ett ord. Før eller siden kommer du i mål. Er ikke det fantastisk? Alle som kan skrive kan klare det. Det vil bli en reise som nesten ingen i moderne tid har begitt seg ut på. Det er et eventyr ingen kan unngå å bli fascinert av. Tenker du at pilgrimsreiser til fots begynner å bli mainstream? Dette er en mental og fysisk pilgrimsreise de færreste har gjort. Samtidig er du ikke alene. Du slår følge med en flokk skrivere fra fortiden. Oftest var de munker. Noen av tekstene deres er fortsatt lesbare etter over 1700 år.

Gåsefjær skåret med en Higonokami-kniv. Det gjenstår litt øving. Blekket er av arkivkvalitet.

Før trykkpressen var håndskrevne kopier eneste mulighet for å mangfoldiggjøre tekst. En bok var en ettertraktet og verdifull gjenstand. De første bøkene ble først trykket på 1450-tallet av Johannes Gutenberg. Før den tid måtte hvert eneste nye eksemplar skrives for hånd. Håndskårne fjær var vanlig skriveredskap. Tekstene ble gjerne skrevet på pergament laget av kalveskinn. Codex Vaticanus er den eldste komplette (nesten komplette) bibelen som fortsatt eksisterer. Den er å finne i biblioteket til Vatikanet. Den er laget en gang tidlig på 300-tallet e.Kr.

Til alle dere som nå får lyst til å gå i gang, så vil jeg tro at holdbarhet vil dukke opp som en problemstilling ganske snart. Ingen ønsker vel at et slikt stykke arbeid skal blekne over tid? Ordene skal ha en behagelig lesbar farge og blekket skal helst ikke skade papiret det skrives på. Det er en rekke håndverksmessige utfordringer å ta tak i om du ønsker at din tekst skal være lesbar etter mer enn 1700 år. Har du lurt på hvordan det er mulig? Om munkene, som hadde dette som yrke, tenkte at deres tekster skulle være lesbare i mer enn tusen år, vet jeg ikke, men kvalitet og holdbarhet var selvsagt et tema. Om du for eksempel kjøper deg en ny vaskemaskin i morgen, og henger den laserprintede kvitteringen på kjøleskapet, vil den være uleselig lenge før garantitiden er ute. Det er merkelig nok ikke samme garantitid på kvitteringen som på vaskemaskinen. Når det gjelder hellige bøker er forventningene høyere.

Enten du velger å skrive med fyllepenn, dyppepenn eller tusj, så er blekk av arkivkvalitet veien å gå. Alternativene er mange og meningene er flere. Husk at finnes mange ulike tradisjoner for kvalitetsblekk forskjellige steder i verden. Om du bruker fyllepenn, husk å bruke et blekk som er laget for fyllepenn. Om du vil ta det helt ut, og til og med lage blekket ditt selv, så kan du for eksempel besøke bloggen Lovable History. Her viser Ingrid vei. Hun gir oss innsikt i det å lage slåpetornblekk. Slåpetorn er en løvfellende busk i rosefamilien. Den har det latinske navnet Prunus spinosa. Hun skriver at slåpetornblekk er det mest holdbare blekket hun kjenner til. Hun advarer mot både jerngallusblekk og karbonbasert blekk. I de fleste sammenhenger vil jerngallusblekk regnes for å ha den ypperste arkivkvalitet, men over tilstrekkelig mange århundrer kan det gi papiret varige etseskader. Karbonbasert blekk vil være mer utsatt for vannskader. Ingrid hevder slåpetornblekk er bedre på begge disse områdene. Hun har gjort noen forsiktige eksperimenter. Du kan både lese om og se eksperimentene hun har gjort på bloggen hennes.

I analyser av bibelen Codex Sinaiticus, som er nesten like gammel som Codex Vaticanus, har forskere forsøkt å si noe om hvorfor også den er godt lesbar etter mer enn 1600 år. Deres konklusjoner handler mest om at en skal være klar at det er et mangfold av faktorer som spiller inn. De påpeker faktorer som forskjellen på hudsiden og hårsiden av et kalveskinnspergament, behandlingen av pergamentet, tykkelsen av skinnet som ble brukt, klimaet der teksten har blitt oppbevart, kvaliteten på reparasjoner, slitasje ved bruk, sammensetningen av blekket, hvordan de tre eller fire skriverne foretrakk ulik viskositet (tykkelse) på blekket og til og med forskjeller mellom hver porsjon med blekk som ble laget. Listen virker å være nærmest uendelig. I rapporten fra The Codex Sinaiticus Project fremheves det at håndverket, på både blekk og pergament, er av svært høy og avansert kvalitet, og at endelige konklusjoner på langt nær kan slås fast.

Ingrid har hentet sine råd fra den Benediktinske munken, Theophilus Presbyter. Han ble født rundt år 1070 i Liège. Theophilus gav ut boken Schedula diversarum artium. Det er en bok om håndverk og kunst som ble utført i klostrene. Den inneholder nøyaktige beskrivelser av middelalderkunsthåndverk som tegning, maling, manuskriptilluminering, bokbinding og produksjon av kvalitetsblekk. Theophilus fremhever «Dornentinte» (Thorn Crust Ink, Schlehdorntinte eller slåpetornblekk) som det beste alternativet for holdbart kvalitetsblekk. Oppskriften finner du i bloggen til Ingrid. Slåpetornsesongen nærmer seg. Den blomster rundt 21. april på sørlandskysten. Om den ikke er fredet skal jeg ut og samle.

… og så, om du kjenner at det hele ble litt voldsomt. Du vil gjerne skape noe vakkert for ettertiden, men vil heller begynne med et litt mer overkommelig prosjekt. Kjøp deg en skrivebok med kvalitetspapir (syrefritt) og et skriveredskap med blekk av arkivkvalitet. En god blyant er til og med et brukbart alternativ. Skriv ned alle dine favorittretter. Ikke glem kjøttkakene til mormor og eplekaken til mamma. En håndskrevet kokebok er en fantastisk skatt. Mer om det en annen gang …

Fra svigermor Ingers kokebok fra husmorskolen i 1958. En skatt.

Referanser
Codex Sinaiticus, The British Library, Leipzig University Library, St Catherine’s Monastary, The National Library of Russia (2009). Hentet 14. april 2020 fra http://www.codexsinaiticus.org/en/  
Hill, M. (2013, 10. mai). Handwritten Bible a labor of faith. The Durango Herald. Hentet fra https://durangoherald.com/articles/55334
Ingrid (2017, 31. august). Make Your Own Thorn Crust Ink For A Medieval Girdle Book [Blogginnlegg]. Hentet fra: http://www.lovablehistory.com/thorn-crust-ink-medieval-girdle-book/?unapproved=1380&moderation-hash=5e615c67482921a0afc304c5b6ae2d95#comment-1380

Illustrasjoner og bilder
Alle tegninger i denne spalten er laget av Kjartan Skogly Kversøy om ikke annet står skrevet. Det samme gjelder fotografiene. 

Kjartan Skogly Kversøy er fast gjesteskribent på Fyllepenna.no, og hans spalte “Kjartaniske vers” kommer ut hver lørdag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.