Loading...
Kjartaniske vers

Kjartaniske vers – Gule amerikanske blyanter, drap, kannibalisme, krig og fred.

Jeg ønsker å komme med en advarsel. Sarte sjeler, lettstøtte, de av dere som tar ting for bokstavlig og personer under 16 år, frarådes å lese videre.

Denne uken handler det mest om blyanter, men, som det står i tittelen, skriver jeg også litt om drap, kannibalisme, krig og fred. Det kan kanskje virke som jeg har hatt problemer med å velge fokus, men du skal få se at det går en klar gul «tråd» gjennom det hele. I hovedrollen har vi en gul blyant. Du skal få bli kjent med den mest berømte amerikanske blyanten gjennom tidene (som nå lages i Mexico). Den heter Dixon Ticonderoga. Produsenten påstår at det er: “The Worlds Best Pencil”. Jeg liker den, og bruker den, men jeg syns det er vanskelig å forsvare at den skulle være bedre enn nydelige blyanter som Tombow Mono 100Mitsubishi Hi-Uni eller Palomino Blackwing 602. En Dixon Ticonderoga er uansett en skikkelig god blyant. Du skal ha veldig spesielle behov om du har bruk for noe mer.

Verdens beste amerikanske blyant laget i Mexico

En typisk amerikansk kvalitetsblyant kjennetegnes vanligvis ved å ha en forseggjort og fargerik presslås (ferrule) i metall. Det er presslåsen som fester viskelæret til blyanten. Jeg har funnet fire norske ord som kan brukes som oversettelse av det engelske ordet “ferrule”. De er: anboring, metallring, tubering og presslås. Jeg vet faktisk ikke hva som er det korrekte norske ordet, men velger “presslås” da det passer godt til funksjonen den fyller. Om noen vet at det brukes et annet ord på norsk for denne delen av blyanten, så tar jeg gjerne imot rettelser i kommentarfeltet nedenfor. 

Ticonderoga har en lett gjenkjennelig grønn presslås med to gule streker. Ser du en sånn vet du at du ser på en Dixon Ticonderoga. Ser du en amerikansk serie eller film, og den inneholder en gul blyant, er det nesten uten unntak en Ticonderoga. Her er det muligheter for å imponere når du ser film med venner og familie. Amerikanere elsker den tradisjonsrike gule blyanten.

Her er presslåsen til en Dixon Ticonderoga (“ferrule” på engelsk)

Europeiske, indiske og japanske kvalitetsblyanter kjennetegnes ved at de hverken har presslåser eller viskelær. I Europa, India og Japan, så er det de rimeligere blyantene som har det. Presslåsene på billigblyantene er gjerne i ensfarget aluminium eller messing. De beste blyantene har i stedet forseggjorte lakkerte avslutninger. Du ser tydelig når du har en europeisk, indisk eller japansk kvalitetsblyant i hånden.

Et utvalg japanske og indiske kvalitetsblyanter. Mitsubishi Hi-Uni og Tombow Mono 100, som er helt til venstre i bildet, regnes av mange blyantbrukere for å være verdens beste blyanter.

Ja, ja, ja – bla, bla, bla, men hva har dette med drap, kannibalisme, krig og fred å gjøre? Slapp av, det kommer nå. Nettopp Dixon Ticonderoga er våpenet John Wick bruker i filmen «John Wick 2» (2017). I en ekstremt voldelig scene bruker han en blyant til å knerte tre slemminger. Jeg antar de er fæle folk siden de angriper stakkars John. John griper bare det nærmeste han finner og gjør så godt han kan for å forsvare seg. Hvem ville ikke gjort det? 

Nakkestabbing (ja, det er meg, og ja, det er ketchup)

Scenen er selvfølgelig omdiskutert (av flere årsaker). Det viktigste spørsmålet, i denne sammenhengen, er om en Ticonderoga er egnet som våpen. For de spesielt interesserte kan jeg anbefale YouTube-videoen John Wick Mythbusting Extreme produsert av Joerg Sprave. Joerg tar tak i originalscenen og undersøker systematisk om det lar seg gjøre å vinne en kamp på liv og død bevæpnet med en blyant. Her er en link til originalscenen i John Wick 2. Scenen er imponerende. Det er likevel vanskelig å tro at at en blyant skulle være tilstrekkelig for å gjennomføre trippeldrap. Det må nevnes at Joerg Sprave merkelig nok velger å bruke en grønn Faber-Castell-blyant til eksperimentet. Jeg kan bekrefte at blyet (grafitten) og treverket i en Ticonderoga er like solid. Det kreves selvfølgelig en del extreme kampsportferdigheter, men de grundige forsøkene til Jeorg tyder på at «stabbing» (uttales “stæbbing”) med blyant, på alle de tre måtene det vises i filmen (ørestabbing, nesestabbing og nakkestabbing), skulle la seg gjennomføre rent fysisk.

Ørestabbing

Det er ikke så lenge siden jeg var frustrert over å bli stoppet i sikkerhetskontrollen på en norsk flyplass på grunn av en blyant. Jeg våger ikke nevne navnet på flyplassen her i artikkelen. Jeg flyr ikke ofte, men det hender. Jeg ønsker ikke problemer ved fremtidige flyvninger. «Våpenet» de oppdaget i håndbagasjen var en Koh-I-Noor Versatil 5347 5,6mm. Navnet gir kanskje assosiasjoner til 9mm Glock eller Magnum 44 (ja, jeg har sett Dirty Harry). Koh-I-Noor Versatil 5347 5,6mm kunne vært et kult navn på et sært våpen. Jeg tror likevel at selv John Wick hadde fått problemer med å knerte noen med en kløtsjblyant. Mine kampsportferdigheter (ikke-eksisterende) hadde nok heller ikke hjulpet. I etterpåklokskapens lys er jeg selvfølgelig dypt takknemlig for at flyplassene i Norge holdes trygge, og at enhver våpenaktig gjenstand inndras med hard hånd (jeg fikk til slutt beholde min 5,6mm og ta den med ombord). Jeg er samtidig sikker på at støvlene mine (glimrende slagvåpen) og beltet mitt (solid kvelningsredskap) og spritflaska (slagvåpen/forblindingsvæske), til han som satt ved siden av meg på flyet, hadde egnet seg bedre for oss mindre kampsporttrente.

Nesestabbing

Personlig foretrekker jeg en mer fredelig bruk av denne flotte blyanten. Jeg er en fredelig kar. Jeg foretrekker en Soft Ticonderoga. «Soft» (2) betyr på amerikansk at det er en vanlig HB-blyant. For dem som ikke er klar over det, så er ikke blyet i en blyant egentlig bly. Det vi kaller bly er faktisk grafitt. Kvalitetsgrafitten i en Dixon Ticonderoga Soft 2 HB tåler å bli spisset med blyantspissere som lager lange slanke spisser. Treverket er også nydelig cedertre. Har du en god spisser (min favoritt er Möbius+Ruppert) får du et vakkert sammenhengende treavskjær. Treavskjæret tåler konkurranse fra den vakreste blomst og vil bli betraktet som en romantisk gave av enhver seriøs blyantentusiast. Jeg har utdypet dette i et tidligere innlegg

Hva har så dette med kannibalisme, krig og fred å gjøre? Filosofen Arild Haaland laget i sin tid et tankeeksperiment. Han mente at krig er forferdelig og ønsket å sette på spissen at det er en meningsløs sløsing med liv. Han foreslo at enhver person eller enhet som dreper noen, burde spise den drepte før de får anledning til å drepe neste. Han mente at mennesker har for liten egenverdi i krig og burde i det minste verdsettes for kjøttet sitt. Dette er ikke mine ord. Her gjelder det å våge å tenke tanken helt ut. Haalands artikkel, «Til forsvar for kannibalisme», handler ikke om å oppfordre mennesker generelt til å endre kosthold. Hans poeng var mer matematisk, etisk og verdibasert. Det er rett og slett begrenset hvor mange mennesker en person eller enhet makter å spise. Det er selvfølgelig krevende på mange måter, men først og fremst vil all spisingen ta tid. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at denne typen litt spesielle spisepauser ville redde mange liv. Med et ekstremt og grotesk eksempel illustrerte Haaland hvor ekstremt og grotesk krig er.

Kan sider ved denne typen filosofiske refleksjonen overføres til den gule amerikanske blyanten? Jeg mener bestemt det. På den ene siden kan det kanskje sies å være bra at skriving for hånd er i ferd med å «viskes bort» i norske skoler. Det er kanskje en lykke at vi blir kvitt alle de livsfarlige blyantene på steder der våre barn oppholder seg. Det er mye vanskeligere å drepe noen med et nettbrett eller en pc. Det kan derfor hevdes at filmen om John Wick kan være en øyeåpner for skoleledere og kan bidra til å forbedre helse, miljø og sikkerhet ved skolene.

Filosofer liker å se flere sider av samme sak. Om vi derfor tar det helt motsatte perspektivet, et perpektiv Haaland ville likt bedre, så kunne vi kanskje tenke oss at væpnede konflikter hadde sett helt anderledes ut dersom alle kun var bevæpnet med kvalitetsblyanter. Selv ekstremt sinte og aggressive terrorister ville bli mer håndterlige bevæpnet med blyanter i stedet for bomber og automatvåpen. Blyanter er på mange måter også mye mer anvendelige enn for eksempel F35 jagerfly. Blyanter er i tillegg klart billigere både i anskaffelse og vedlikehold. I 2019 kostet ett F35 ca. 89,2 millioner amerikanske dollar. Du får en Dixon Ticonderoga på Ebay for rett i underkant av 14 cent. For samme pris som for ett F35 kan du altså få kjøpt over 637 millioner gule Dixon Ticonderoga blyanter med grønn presslås og viskelær. Norge har bestilt totalt femtito F35. For prisen tilsvarende en fjerdedel av disse, altså tretten F35 jagerfly, vil du kunne utstyre hvert eneste menneske på kloden med en skikkelig blyant. Hva enn menneskeheten så velger å bruke blyantene til, så vil det uansett bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Om noen i verste fall velger å drepe hverandre med dem vil vi likevel få fredeligere konflikter og kriger. Om vi alle derimot velger å bruke dem til tegning, regning og skriving så er det bare fantasien som setter grenser …

Referanser
Haaland, A. (1969). Til forsvar for kannibalisme. Oslo: Pax forlag

Ingen mennesker eller dyr kom til skade under fotografering eller tegning av dette innlegget.

Illustrasjoner og bilder
Alle tegninger i denne spalten er laget av Kjartan Skogly Kversøy om ikke annet står skrevet. Stabbebildene er tatt av Eva Daae Kversøy, mens resten av bildene er tatt av meg.

Kjartan Skogly Kversøy er fast skribent på Fyllepenna.no, og hans spalte “Kjartaniske vers” kommer ut hver lørdag.

4 comments
  1. Ketil

    Blodig, men spennende – jeg går ut fra a penn og blyant fra nå av “går inn under våpenloven». Utolig hvor god fantasi,og en penn rekker. Takk,lørdag morgenmholder på å bli en god tradisjon.

  2. Kjartan Skogly Kversøy

    Takk for hyggelig kommentar. Opprinnelig ble jeg inspirert av boken til Arild Haaland fra 1969 og filmen John Wick 2. Det er veldig moro å få leke litt med fantasien.

  3. Geir

    Avskjær fra de fineste blyantspissere er som blomster for blyantentusiaster. Det kan jeg være med på. Men kanskje ikke til så mange andre? Fornøyelig spalte! Ser fram til nye innlegg. Hils fotografen! Ps. Dere er kanskje tomme for ketchup?

  4. Kjartan Skogly Kversøy

    Takk Geir. Vi har helt klart fått ketchuputfordringer. Fotografen hilser tilbake og påpeker at hun satt foten ned for gjenbruk. Gi beskjed når du er tom for Ticonderogaer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.