Loading...
Omtaler

Caran d’Ache Varius Ebony

Caran d’Ache Varius Ebony, med sin sekskantede form, og en kropp av tre (ibenholt) gir unektelig assosiasjoner til blyanter. Dette er ikke tilfeldig: Caran d’Ache startet som en blyantfabrikk. Den het opprinnelig Fabrique genevoise de crayons, men skiftet navn til Caran d’Ache i 1924, da den ble kjøpt opp av Arnold Schweitzer. Han kalte opp det nye firmaet sitt etter en fransk satiretegner, som igjen hadde tatt navnet fra det russiske ordet for blyant (karandash). Blyanten står sterkt gjennom hele selskapets lange historie, og har også inspirert den nye logoen, som er en hexagon. Det er derfor ikke rart at de velger å hedre den beskjedne blyanten gjennom noen av pennene sine.

Materialene i denne modellen, rosegull og ibenholt, utfyller hverandre på en glimrende måte. Begge materialene får frem de beste egenskapene i hverandre, og er en uslåelig kombinasjon. Ibenholt er en varm svart, hvis man kan si det, på grensen til mørk brun, og det er det svake brunskjæret i treverket som kommer frem når den kombineres med rosegull. Samtidig får også rosegullet et varmere preg av den mørke ibenholten.

I likhet med Léman har denne penna en hengslet klips. Øverst på hetta finner man hexagon-logoen til Caran d’Ache i svart lakk. Hetta kan posteres, og sitter godt bakpå penna, men den blir veldig lang og baktung når man gjør det.

Grepseksjonen er veldig tynn på denne, men det er selvfølgelig en smaksak. I tillegg er det en del metall i denne penna som gjør at den også veier litt. Den er ikke ukomfortabel å holde og skrive med, men hvis jeg skulle kjøpt den selv måtte den hatt en tykkere seksjon, ettersom jeg ville blitt sliten etter lengre skriveøkter med et såpass tynt grep.

Splitten og lederen ser ut til å være akkurat de samme som på Léman, med en slags stilistisk art deco-soloppgang i tillegg til Caran d’Aches monogram stemplet inn (på Léman-splittene finner man hexagon-logoen i stedet for monogrammet). Utvalget av splitter er likevel litt større på Varius enn det er på Léman. På Varius-pennene kan man nemlig få splitter i EF, F, M, OM, B og OB.

Skriveegenskapene er ellers de samme som på Léman, og kan best beskrives som å føre en varm kniv gjennom smør: den glir uanstrengt over papiret og har minimalt med friksjon. Blekkflyten er også helt perfekt, og mediumsplitten på denne penna legger igjen en generøs, men likevel ikke for våt strek. Det er ikke noe fleks her, og man får ikke noen voldsom linjevariasjon, men det er akkurat nok til å gi streken liv. Penna er uansett så god å skrive med at selv en fleks-elsker som meg faktisk ikke savner det i dette tilfellet.

Som med alle andre Caran d’Ache-penner fylles denne ved hjelp av en omformer, eller man kan bruke standard internasjonale patroner. Mange fyllepennentusiaster er ikke så veldig glade i omformere, men jeg må si at Caran d’Ache sine er av høy kvalitet. De er solid bygd, og rommer forholdsvis mye blekk, så det er ingen grunn til å være skeptiske til disse pennene på grunn av det.

I likhet med Léman-pennene har ikke denne kommet ut på Tudos enda, men de har bekreftet til meg at den kommer til å koste kr. 8390,- her til lands.

Penna i denne omtalen er lånt av Caran d’Ache, og de har ikke betalt meg for å skrive dette innlegget. Omtalen er min ærlige mening om penna, og Caran d’Ache har ikke lagt noen føringer for hva jeg skal skrive.

One comment
Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *