Loading...
Blekkomtale

Blekkfang – Sailor Ink Studio no. 123

Gjensyn med en halvgammel favoritt.

Da Sailor slapp 100 blekk i serien Ink Studio i 2019 fikk jeg litt hodebry: For det første, hvordan skulle jeg velge hvilke blekk jeg skulle skaffe meg? Jeg hadde verken råd eller plass til (eller, la oss være ærlige, bruk for…) å kjøpe alle de hundre blekkene! Jeg leste omtaler og sammenlignet farger i månedsvis før jeg klarte å korte ned ønskelista.

For det andre, hvor skulle jeg få tak i de jeg ville ha uten å måtte betale en formue i frakt og toll? Tyske Fountainfeder viste seg å ha ok fraktpriser og å selge både flasker og 2 ml blekkprøver! En flaske av Sailors Ink Studio-serie på 20 ml koster (i alle fall nå) rundt 150 kroner, og er med andre ord ganske dyrt. Jeg kunne altså teste enda flere blekk til en litt billigere pris!

Et av blekkene jeg faktisk endte opp med å kjøpe en hel flaske av var nr. 123. Fargen på blekket og fargevariasjonene i det var ulik andre jeg hadde sett, og mange omtaler framhevet nettopp dette blekket som et av de mest særegne i serien. Jeg likte det også svært godt første gang jeg prøvde det, men det har likevel havnet lenger og lenger ned i den stadig fullere blekkskuffen min.

Nå var det på tide med et gjensyn!

“Hovedfargen” på blekket er lys, umettet grå, men fargevariasjonene er såpass sterke at det ofte ser mer lilla ut enn grått. I tillegg har det tydelige grønne undertoner.

Midori-papir.

Blekk som “shader” i flere ulike farger er ikke hverdagskost, og er vel også hovedårsaken til at akkurat dette blekket har fått mye omtale. Disse fargevariasjonene kommer tydeligst fram i våte splitter og i store felter på fyllepennvennlig papir.

Grått blekk? Vel, ikke bare… Papiret her er Tomoe River.

Blekket virker ganske vått, og flyter eksepsjonelt godt i Pelikanene jeg brukte. Tørketiden er middels/ganske lang: På Rhodia-papiret brukte blekket ca. 40 sekunder på å tørke. Det blør også litt utover i papiret i de våteste strekene her. Det er ikke vannfast.

På Moleskine-papiret på bildene under, flyter det også litt utover og blør også gjennom til baksiden.

Her ser vi også tydelig de grønne undertonene!

For de som liker å male anbefaler jeg også å teste dette blekket – blant annet Nick Stewart får fram de fine fargevariasjonene på akvarellpapir.

Hypen som var omkring Sailors Ink Studio no. 123 har naturlig nok dabbet av siden lanseringen av serien i 2019, og jeg lurte litt på om jeg ville bli skuffet når jeg nå tok det fram igjen. Det ble jeg ikke! Sailor Ink Studio no. 123 er et litt dyrt, litt krevende og veldig artig blekk, som jeg fortsatt blir glad av å bruke.

Liv Mogstad Strickert er fast skribent på Fyllepenna.no, og skriver blekkomtaler (stort sett) annenhver torsdag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.